"Smi mens liket er varmt" er skrevet av Øystein Sunde og er fra plata "Kjekt og ha" som ble gitt ut i 1989. Sunde pleier ofte å ta opp aktuelle emner i tekstene sine på en humoristisk måte, men på dette området har han sterke meninger og er mer sarkastisk enn humoristisk.
Motivet er en jeg-person som forteller om sin nye jobb som journalist. Han beskriver hvordan journalistene opptrer i forskjellige situasjoner og hvordan de framstiller objektene sine i avisen.
Teksten innledes med at vi blir presentert for fortelleren. Vi får høre om journalistenes leveregel og i andre og tredje strofe om hvor lite hensynsfulle de er for å sikre seg de beste bildene og oppslagene. I disse to strofene bruker Sunde nyheter som er typiske i en avis, sport og ulykker. Teksten avsluttes med at de tre første versene i først strofe gjentas, og hovedpoenget blir understreket ved at det blir repetert med store bokstaver to ekstra ganger. "Smi mens LIKET er varmt! Smi mens LIKET er varmt!"
Det er et tradisjonelt strofisk dikt som består av fire strofer á ti verselinjer med taktfast rytme og rim. Allikevel er det et stilbrudd i siste strofe der det bare er ni vers og en litt annerledes rimstilling. De første tre strofene følger nemlig rimstillingen aabccbdede, mens siste strofe har ababccddd.
Teksten tar i bruk sekvensrim med enderim gjennom hele teksten.
Sunde skriver på et muntlig språk. "ta bilde av a mens a står og griner". Dette er antakeligvis fordi han vanligvis fremfører tekstene sin muntlig og veldig fort. Dermed er det et muntlig språk for at teksten skal være lettere å uttale, og fordi det da rett og slett ikke er naturlig å snakke ren bokmål.
I skildringen av journalistenes adferd blir det brukt mye imperativ. Dette er for å få fram måten journalistene brøyter seg fram på uten å tenke seg om. Når han også bruker personal jeg-synsvinkel får vi inntrykk av at alle disse setningene med imperativ er som kommandoer som slår mot ham hver gang han skal skrive en artikkel.
LES OGSÅ: Slagord på russekortet
Sunde bruker kontrast som virkemiddel én gang: "…bilde av Gro Harlem naken." Gro Harlem og naken i en avis er sterke kontraster som Sunde bruker for å vise at avisene er villige til å gjøre nesten alt for å selge flest mulig aviser. For hvis man kan vise Gro Harlem naken i en avis, kan man gjøre det meste!
Øystein Sunde bruker også gjentakelse som et viktig virkemiddel. Han gjentar setningen "Smi mens liket er varmt!" jevnt og trutt gjennom hele teksten for å understreke journalistenes tankegang og tekstens hovedpoeng.
"Smi mens liket er varmt!" er også en allusjon på det kjente uttrykket "Smi mens jernet er varmt". Det betyr jo at man skal arbeide med noe mens det ennå er ferskt og nytt, og ikke la det bli kaldt og gammelt. Da han bytter ut jernet med liket, betyr det at journalistene skal arbeide og skrive om stoffet når det er helt nytt. Så nytt at for eksempel liket fortsatt skal være varmt når de skal skrive om et mord eller dødsfall.
LES OGSÅ: Kristin Lavransdatter - Kransen
Her kan også liket være et symbol på stoff til avisartikler.
Temaet i teksten er journalistenes hensynsløse måte å arbeide på. De bryr seg ikke om sannheten i det de skriver, så lenge det blir en saftig historie eller artikkel. De vrir og vender på ting for å få det de skriver, slik de ønsker det.
Det eneste som betyr noe for dem er å sikre lesere til avisen. De tenker ikke på at det de skriver ofte kan gi et feil inntrykk eller såre personer.
De fokuserer også mye mer på kritikk enn ros, noe som gir mye negative holdninger. "Vi selger aviser på folks suksess, men dem få’kke vær’ i lyset for lenge. Vi selger like mye på å rive dem ned."
Temaet i denne teksten er veldig aktuelt. Vi ser stadig at journalistene går langt over streken, for å få det de er ute etter. De blander seg inn i menneskers privatliv uten respekt. De klipper og redigerer historier som de vil for å sikre seg flest mulig lesere. De behandler ikke personene i artiklene sine som vanlige mennesker, men som vesener som er skapt for å
bistå til å mette deres behov for informasjon og sladder.
Vi kan kjenne oss igjen i de eksemplene Øystein Sunde tar opp. Dermed får han oss til å tenke over hva som egentlig skjer i samfunnet rundt oss, og han gir oss et hint om at vi må være kritiske til den måten journalistene brøyter seg fram på!
