(StudentTorget.no):
I årets Samordna opptak kunne man velge mellom hele 1320 studier. Tar man også med mastergrader og studier med opptak utenom Samordna opptak, har man 1900 studietilbud å velge mellom i Norge.
NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å stille spørsmål om vi overinvesterer i utdannelse og har for mange tilbud. Hun bruker Høgskolen i Finnmark, som har 16 studenter som studerer idrettsfag i Karibia dette semesteret, som et eksempel på det hun mener er ulønnsomme studier.
– Motivasjonen er selvsagt at skolen får studenter de ellers ikke ville fått. For Høgskolen i Finnmark vil det lønne seg, men for samfunnet er det ikke like lønnsomt, sier Skogen Lund til DN.no.
Det mener hun er sløsing samtidig som vi ikke klarer å få tilstrekkelig kvalitet i mange andre studietilbud.
God rekrutteringskanal
For halvårsstudiumet betaler disse studentene 38.000 kroner til høgskolens samarbeidspartner, Studyaway, for boutgifter, og kan søke om støtte til dette fra Lånekassen. Samtidig får Høgskolen i Finnmark penger fra Kunnskapsdepartementet for hver student som avlegger studiepoeng.
695 personer har Høgskolen i Finnmark som sitt førstevalg til høstsemesteret, i følge tall fra Samordna opptak. Det tilsvarer under én førstevalgssøker per planlagte studieplass ved skolen.
Opptaket til idrettsstudiet i Den dominikanske republikk administreres av skolen, og ikke gjennom Samordna opptak, fordi det kun er et halvårsstudium. For høstsemesteret har de foreløpig 20 søkere til rundt 30 plasser. Snittet ligger på rundt 25 studenter i semesteret, ifølge Anne Stokke, som er ansvarlig for studieprogrammet.
Stokke forteller til DN.no at de tilbyr dette studiet for å få nok studenter til Høgskolen i Finnmark.
- Studiene på Cabarete er ett semester, og er en god rekrutteringskanal for videre årsstudium eller bachelorgrad i idrett hos oss – eller som del av lærerutdannelsen. På det meste har vi fått 21 studenter til studier hos oss etter semesteret på Cabarete, sier Stokke.
I høst er det kun tre studenter som har søkt seg videre til studier ved høgskolen.
Ønsker ny finansieringsmodell
Skolenes inntekter styres i stor grad av antall studenter.
- Jo flere studenter skolene får inn, desto bedre økonomi og flere tilbud får de, sier Kristin Skogen Lund til DN.no.
NHO-direktøren ønsker en mer balansert finansieringsmodell som gjenspeiler kvaliteten i utdannelsen og hvilken kompetanse som blir etterspurt på arbeidsmarkedet.
Hun advarer mot en utvikling hvor flere studier eksisterer for lenge, og at studietilbud ikke forsvinner når nye legges til.
– Vi trenger færre og bedre studieprogrammer. Siden vi er et høykostland, er det viktig at vi klarer å bygge bedre kompetanse, sier hun til DN.no.
Slik finansieres norske utdanningsinstitusjoner i dag:
Norske universiteter og høyskoler belønnes etter antallet studenter de får igjennom systemet.
Utdanningsinstitusjonene har en todelt finansieringsmodell som ble innført fra 2002. Ett av målene med finansieringssystemet var å gi institusjonene fleksibilitet og insentiver til omstilling og kvalitet. I tillegg til de langsiktige og strategiske bevilgningene, er det også en resultatbasert uttelling.
Utdanningsincentiver: Utdanningsinsentivene skal premiere institusjoner som gir utdanning av høy kvalitet og som får studentene til å lykkes i sine studieløp. Det er én indikator knyttet til antall avlagte studiepoeng og én indikator knyttet til antall utvekslingsstudenter.
Forskningsincentiver: Hovedmålet er å stimulere til økt forskningsaktivitet og omfordele ressurser til forskningsmiljøer som kan dokumentere gode resultater. Uttellingen beregnes ut fra oppnådde resultater på doktorgradsstipendiater, forskningsmidler fra EUs rammeprogram, midler fra Norges forskningsråd og vitenskapelig publisering.
Kilde: regjeringen.no
