I fjor var det rekordmange 16 260 norske heltidsstudenter og 8 116 delstudenter som tok utdanning i utlandet.

 

Det stadig økende antallet medfører også at stadig flere opplever problemer med kontraktene de inngår med utenlandske utdanningsinstitusjonene. 

 

– Studentene må ta høyde for at det er lovmessige og kulturelle forskjeller i andre land og ved andre utdanningsinstitusjoner. Det er ikke sikkert at man kommer ut av en kontrakt, for eksempel når det gjelder skolepenger, på samme måte som man ville gjort i Norge, sier nestleder Bente Øverli i Forbrukerombudet til NTB. 

 

 

De ulike tidsfristene for søknad, oppsigelse og betaling av skolepenger kan ofte avvike en del fra hva man er vant til i Norge, noe som kan få store konsekvenser for studentene. 

Øverli oppfordrer om å sette seg inn i hvilke regler som gjelder i landet og ved den nye utdanningsinstitusjonen. Gjerne så tidlig som mulig, og aller helst før du sender av gårde søknaden.

– Det er svært viktig å undersøke hvilke betingelser som gjelder for den skolen du velger, hva den tilbyr og hvordan det eventuelt kan kombineres med en grad i Norge. Vi opplever at studenter ofte kommer tilbake til Norge og får vite at de ikke har nok studiepoeng eller at de fagene de har tatt ikke godkjennes i den norske graden. Det er også svært viktig å vite hva som skjer dersom man ikke fullfører, sier Øverli. 

 

 

Som StudentTorget tidligere har omtalt, er det også flere yrkestitler man kan oppnå i utlandet, som ikke tilsvarer den norske når du skal ut i arbeidslivet. Dette gjelder for eksempel juss- og medisinutdanning. 

 

Forbrukerombudet har vært i kontakt med fortvilte studenter som ikke kan få den tittelen de har utdannet seg til når de kommer tilbake til Norge. Ettersom Forbrukerombudet forvalter markedsføringsloven, kan de ikke gå inn i sivile tvister som oppstår mellom for eksempel en student og et universitet. 

 

– Hvis en student blir krevd penger fra en skole han eller hun mener man ikke skal betale til, kan ikke vi bistå personen med det. Da er det kun mulig å gå til sivilt søksmål, og man får som regel ikke bistand fra en nemnd eller lignende. Derfor er det svært viktig at man er obs på om kontrakten er rimelig, sier Øverli. 

 

LES OGSÅ: Ekstra stipend til utdanning i USA

 

StudentTorget har tidligere skrevet at stadig flere norske utenlandsstudenter utsettes for ulykker i løpet av studietiden, og at dette kan få enorme økonomiske konsekvenser hvis forsikringen ikke er i orden.

 

Ifølge ANSA-president Henriette N. Thommessen er det overraskende mange som glemmer reiseforsikring når de drar av gårde. 

 

– Reiseforsikring må man ha. Våre sosialrådgivere mottar mange henvendelser om problemer av ulike slag, enten det gjelder bosted, Lånekassen eller personlige anliggender. I mange av disse sakene står man ganske på bar bakke uten forsikring, sier Thommessen til NTB. 

 

Utover det å skaffe seg reiseforsikring, som man blant annet tilbys gjennom medlemskap i ANSA, har Thommessen flere anbefalinger. 

 

– Skaff et europeisk trygdekort på Nav, og ta det med deg når du reiser i Europa. Dette vil gi deg rett til like helserettigheter som innbyggerne i det landet du er i. I tillegg tilbyr Utenriksdepartementet frivillig registrering når man bor i utlandet, slik at dersom noe skulle skje, vet de hvor du befinner deg. Et annet tips er å kontakte tidligere studenter, slik at man kan få lokale erfaringer om blant annet utleiemarkedet, mobilabonnement og så videre, sier Thommessen.