 |
|
LÆR AV DONALD: Til og med filosofi. |
|
|
 |
| KLODRIK: Er det riktig å lyve? |
|
|
Donald og Klodrik - en innføring i normativ etisk teori.
”Donald Duck – sannhet eller konsekvens.” Dette er overskriften som vil møte deg dersom du slår opp på første side i Donald Pocket nr 287. En tittel som baner vei for en historie med dyp innsikt i grunnleggende filosofisk-etiske problemstillinger. Med andre ord; Donald Pocket er en kilde til viten som ikke bør undervurderes. Og det er god underholdning.
Hvis du er en av dem som synes Ex.Phil er vanskelig å skjønne; finn hjelp hos Donald og Klodrik! Historien ”Sannhet eller konsekvens” er et godt alternativ dersom du ønsker å forstå etisk normativ teori på en enkel måte.
Skal redde verden
Kort fortalt dreier denne historien seg om Donald og Klodrik som skal ut og redde verden. De to fetterne er agenter for en organisasjon som heter TNT – Tiltaksnemnda for Romrelaterte Trusler. Arbeidsoppgavene deres består i å uskadeliggjøre paranormale dyr og å skjule disses dyrenes eksistens for menneskeheten. Forestill deg en slags Disney-versjon av ”Men in Black” og du har skjønt opplegget.
Denne gangen er Donald og Klodrik innkalt til et svært viktig hasteoppdrag: en eksentrisk forsker i Danmark har lagt ut informasjon om de paranormale dyrene på nettsiden sin. Foreløpig har han ikke skaffet håndfaste bevis for at de finnes, men så snart han gjør det, vil det oppstå panikk og frykt blant befolkningen. Dette må for enhver pris ikke skje. Donald og Klodriks oppgave er å hindre professor Eddie Kopp i å skaffe beviser for påstandene sine. På den måten vil han miste motet til å fortsette. Utfordringen ligger i hvordan de skal klare det.
Normativ etisk teori
Donald og sjefene i TNT er enige om at de må lyve til professor Kopp. De planlegger å fortelle ham at påstandene hans om paranormale dyrs er gale - selv om han egentlig har pinlig rett. Dette vil føre til best konsekvenser for allmennheten. Klodrik, derimot, er uenig. Han mener (og jeg siterer) at ”Løgn er aldri akseptabelt!”
Med dette har Donald og Klodrik tatt hvert sitt klare standpunkt innen normativ etisk teori. Donald mener det er greit å lyve så lenger det fører til gode konsekvenser mens Klodrik mener at det alltid er galt å lyve – uansett. Dermed kan man, med enkel presisjon, definere Klodrik som en pliktetiker og Donald som en konsekvensetiker, eller utilitarist, om du vil. Klodrik er åpenbart inspirert av filosofen Kant og Donald på sin side, er kanskje inspirert av kjente utilitatister som Jeremy Bentham eller John Stuart Mill.
Klodrik følger Kant
La oss se litt på Klodriks ståsted først:
Klodrik mener at det alltid er galt å lyve. Her inntar han, som sagt, en synsvinkel lik den vi finner hos attenhundretallsfilosofen Immanuel Kant. Kant mente at for at en handling skal være god, må den være i overensstemmelse med visse moralske plikter. Det er dette som avgjør om en handling er god eller dårlig. Kun hvis du handler ut fra et motiv om plikt, er handlingen god. Hva er så disse pliktene? Kant formulerte her det som kalles ”Det Kategoriske Imperativ.” Det vil si et prinsipp som gjelder universelt; altså for alle og til alle tider. Grunnformuleringen av det kategoriske imperativ går slik: ”Du skal bare handle etter en regel som du kan ville at blir en allmenn lov.” Enkelt og greit. Dermed kan Klodrik stille seg selv dette spørsmålet: ”Syns du det er greit at alle til enhver tid kan lyve når som helst de finner det for godt?” Det åpenbare svaret her må nødvendigvis bli ”nei.” Dermed blir dette regelen: Du skal ikke lyve!
En annen formulering av det kategoriske imperativ er denne: ”Du skal aldri benytte andre mennesker kun som et middel, de skal også betraktes som et formål i seg selv.” Dette kan illustreres med nok et eksempel fra Andeby: Når B-gjengen prøver å bryte seg inn i pengebingen til onkel Skrue og stjele pengene hans, ser de på Skrue bare som et middel. På den annen side kan man også argumentere for at onkel Skrue bruker Donald kun som et middel når han tvinger den stakkars nevøen sin til å pusse mynter osv for slavelønn. Hovedpoenget her er vel at man ikke skal utnytte andre mennesker. Dette fordi alle mennesker har en helt spesiell verdi i seg selv. Det betyr også, ifølge Kant, at man heller ikke skal ”utnytte” seg selv. Derfor vil det å ta selvmord betraktes som en umoralsk handling fordi da benytter man sitt eget liv kun som middel for å slippe unna elendigheten.
Donald - utilitaristen
Han er en vaskeekte utilitarist. Han benytter seg av det grunnleggende etiske prinsipp hos utilitarister: Den av to handlinger er rett som skaper mest mulig lykke for et størst mulig antall. Lykke defineres som oftest som ”mest mulig lyst og minst mulig smerte.” Her er det altså konsekvensene av en handling som avgjør om den er god eller dårlig. Donald har kanskje stilt seg dette spørsmålet: ”Skal jeg snakke sant eller lyve til Eddie Kopp?” Så har han sannsynligvis satt opp et regnestykke eller en såkalt lystkalkyle der han regner sammen hvor mye lyst/smerte hvert alternativ vil få for alle involverte parter. Konsekvensene ved å fortelle sannheten vil være enorm panikk i befolkningen og mye lidelse. Konsekvensene ved å lyve, derimot...
Forsvarlig å lyve?
Til slutt må vel spørsmålet bli: Hva ble Donald og Klodrik ble enige om? Løy de til menneskehetens beste eller fortalte de Eddie Kopp sannheten?
Noen moderne pliktetikere mener og hevder at det er forsvarlig å for eksempel lyve eller ta liv dersom det dreier seg om en katastrofe. Dette må også sies å være Klodriks endelige argument: ”Av og til kan sannheten tøyes litt... så lenge vi er TNT-agenter og jobber for menneskehetens beste!”
Jeg vil oppfordre alle som ønsker ytterlige detaljer innen normativ etisk teori om å kjøpe Donald Pocket nr. 287.
Flere artige måter å lære filosofi på
Forbausende nok, kanskje, er ikke Donald Duck den eneste som presterer å formidle filosofi på en slik festlig og enkel måte. Dersom du allerede nå begynner å gjespe ved synet av Ex.Phil-bøkene, kan det kanskje være en idé å skru på TVen i stedet? Ja, du leste riktig. TV kan være en svært god – og igjen; underholdende – kilde til filosofi!
Forfatter og filosof Mark Rowlands har skjønt nettopp dette. Derfor har han skrevet to bøker som hjelper deg til å forstå grunnleggende filosofi gjennom diverse kjente filmer og TV-serier. Høres det ikke mer fristende ut å bli introdusert for filosofer som Immanuel Kant, Platon og Descartes gjennom kjente skikkelser som Jack Bauer i 24 eller Arnold Schwarzenegger i Terminator? I så fall anbefales herved bøkene ”Everyhting I Know I Learned From TV” og ”The Philosopher at the End of the Universe” av Mark Rowlands. Begge disse fines tilgjengelig for bestilling på blant annet www.norli.no og på www.akademika.no | 
