Bruker vi siffer, skriver vi punktum etter ordenstallene som i innkalling til styremøte 3. januar.
Tradisjonelt skiller vi mellom ordenstallet annen som i Kristian den annen, spille annenfiolin, reise på annen klasse, mens andre er pronomen og brukes motsatt ene: Hun så den andre veien. Annen tilsvarer engelsk second, mens andre svarer til other. Imidlertid er ordene så like at de brukes mye om hverandre, og andre brukes av mange også som ordenstall.
"Den nye tellemåten" med tiere foran enere ble innført i 1951, og man trodde det bare skulle gå tre-fire år før den var i alminnelig bruk. Slik har det ikke gått. 50 år senere bruker nordmenn gammel og ny tellemåte om hverandre til tross for at skolen har vært meget konsekvent med å lære barna den nye.
Hvordan skriver vi tall? Skal vi skrive dem med bokstaver eller sifre? Vanligvis skriver vi små tall med bokstaver og store tall med sifre. Hva som er små tall, blir et definisjonsspørsmål, men de fleste regner tall under tolv som små. For konsekvensens skyld bør man velge bokstaver i uttrykk som tre gutter - seks, åtte og fjorten år gamle. Runde tall og tall som forekommer ofte, skrives gjerne med bokstaver, fjorten dagers ferie og ikke mer enn åtti kroner. Svært store tall som 50 000 000 og 10 000 000 000 vil vi heller skrive 50 millioner og 10/ti milliarder. Det gir leseren bedre oversikt.
Årstall skriver vi med sifre, slik som 1945. Sammensetninger og avledninger der tallet er skrevet med siffer, skrives med bindestrek mellom tallet og resten av ordet, 1700-tallet, 1800-tallsdikter, 50-årsdag, 100-årsjubileum.
I matematiske tekster som rutetabeller og lignende er oppmerksomheten konsentrert om tallene, og de skrives da naturlig med sifre.
Kilde: Riksmålsforbundet
