|
(StudentTorget.no):
Den endelige rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) viser at det er de med inntil fire års utdanning som totalt sett har hatt den største lønnsøkningen i årene mellom 2006 til og med 2011. Det er også en lønnsøkning blant dem med mer enn fire års utdanning, men veksten er noe mer moderat.
Positive tall i byggebransjen
Folk i bygg- og anleggsbransjen med inntil fire års høyere utdanning har totalt sett hatt den største lønnsøkningen de siste årene. I årene mellom 2006 til og med 2011 hadde bransjen en samlet lønnsvekst på 29,8 prosent.
Blant folk med mastergrad eller profesjonsutdanning, altså mer enn fire års utdanning, ser vi noen av de samme tendensene, men lønnsveksten totalt har ikke vært like stor.
Her steg lønna innen bygg og anlegg med 25,7 prosent. Det viser at lønnsutviklingen for folk i bygg- og anleggsbransjen totalt sett har vært god, både for dem med mellomlang og lang utdanning. Byggeboomen som preget første del av perioden fra 2006 til 2011 er nok mye av årsaken til dette.
Størst vekst i offentlig sektor
De ansatte i stat og kommune kommer også godt ut. De statsansatte har hatt en lønnsøkning på 27,3 prosent i samme periode. Lønnsutviklingen vært best i kommune- og fylkeskommune-sektoren der snittlønna gikk opp med totalt 28,6 prosent. Dette til tross - gjennomsnittslønna er fortsatt lavere i offentlig sektor enn i privat sektor.
Blant de offentlig ansatte var lønnsveksten lavest i skoleverket.
I et intervju med Teknisk Ukeblad forteller Teknas direktør for samfunnspolitikk, Erik Strøm, at han er opptatt av veksten i offentlig sektor.
– For sivilingeniører og naturvitere er det fortsatt slik at det er bransjer i privat sektor som har sterkest lønnsvekst, for eksempel bygg og anlegg og petroleumssektoren. Det er mulig dette ikke er synlig i TBU-statistikken, fordi denne også omfatter andre funksjonærgrupper. Kommunesektoren har skjønt det som staten ikke har skjønt: At lokale lønnsforhandlinger virker. Det gjør kommunene mer attraktive for folk med lengst utdanning, selv om lønnsgapet til privat sektor fortsatt er stort, sier Strøm.
Lavest lønnsvekst hadde de med lang utdanning i helseforetakene, med en vekst på 15,4 prosent.
Typisk Norsk
Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene, uttalte nylig at Norge til tross for disse tallene står i en særstilling sammenliknet med andre land.
– Godt utdannet arbeidskraft er fortsatt billigere i Norge sammenliknet med andre land. Vi kan si det slik at middelklassen er billigere i drift ved at de høyeste lønningene holdes nede mens de laveste lønningene økes, sier Moene til Teknisk Ukeblad.
|
