Antall studietilbud neste doblet på ti år

Det har kommet til mange studietilbud ved landets høyskoler og universitet. NSO-leder mener at dette ikke nødvendigvis er positivt.

Annonse

(StudentTorget.no):

Antallet studietilbud innenfor høyere utdanning her til lands er nesten doblet i løpet av ti år. Både studentene og næringslivet vil nå bremse denne utviklingen.

Du kan blant annet utdanne deg til personlig trener på Bali, ta et emne med Europeiske trolldomsprosesser, få en master i barne- og ungdomslitteratur, og studere idrett- og friluftsliv i Den Dominikanske republikk. Mulighetene er mange for dagens studenter.

I 2001 kunne man velge mellom 713 forskjellige studium i Norge, mens tallet hadde steget til 1309 i 2011. Økningen var størst da kvalitetsreformen kom i 2003, men tallet har fortsatt økt jevnt og trutt også etter dette. Mellom 2009 og 2011 har vi fått 350-400 nye studier med minst ett års varighet viser tall fra Kunnskapsdepartementet og Database for statistikk om høyere utdanning, skriver Aftenposten onsdag.

-Altfor høy vekst

- Veksten er altfor høy. For ofte har de nye tilbudene for dårlig kvalitet. Det ser vi ved at andelen studenter som avlegger og består eksamen faller på disse institusjonene, sier leder Kim O. Kantardjiev i Norsk studentorganisasjon (NSO) til Aftenposten onsdag.

Også kompetansedirektør i NHO, Are Turmo er bekymret over utviklingen.

- De nye tilbudene opprettes ofte basert på studentenes ønsker. De stemmer ikke alltid med næringslivets behov. Spesielt innen realfag og ingeniørfag er det store udekkede behov i næringslivet. Studentene må heller motiveres til å søke seg til disse bransjene, og karriereveiledere må gjøre dem bevisste på hvilke fag det er spesielt behov form, sier Turmo.

Kantardjiev mener at det er for mange studier innenfor økonomi og administrasjon og lærerutdanninger. NSO har foretatt en opptelling og kommet fram til at det per i dag finnes 39 instutisjoner som tilbyr økonomiske og administrative fag, og at det bare i 2009 og 2010 kom 25 nye studietilbud innenfor fagfeltet.

- Høyskolene butde heller spesielisaere seg på det de er gode på. Det vil gi større fagmiljøer og bedre kvalitet på studiene. Norge trenger bare noen få breddeinstitusjoner, sier han.