Universell og TNS Gallup har samarbeidet med flere av landets høyskoler og universiteter om en bred undersøkelse som kartlegger hvordan studentene oppfatter sentrale deler av læringsmiljøet.

 

Dette innebefatter alt som virker inn på studentenes mulighet til å tilegne seg kunnskap og gjennomføre studieløpet, inkludert fysisk og psykisk helse.

 

Universell er en pådriver for læringsmiljøutvalgene ved norske læresteder, og holder til ved NTNU.

 

 

 

Om lag hver femte student sier at de «i liten grad» føler seg som en del av fagmiljøet på sitt studium.

 

Undersøkelsen viser at studentene ved Det medisinske fakultet (DMF) kjenner størst tilhørighet. 

Lav følelse av tilhørighet ser ut til å være medvirkende til hvor mye tid man legger i studiene.

 

Studentene ved Humanistisk fakultet (HF) og fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) føler lavest tilhørighet blant fakultetene i undersøkelsen. Disse oppgir også laveste antall timer brukt på studier i undersøkelsen, med henholdsvis 28 og 25 timer hver. Gjennomsnittsstudenten blant alle fakultetene oppgir å bruke 32 timer i uka. Dette inkluderer både organisert undervisning og selvstudier. 

 

Ved de øvrige fakultetene er det tilnærmet ingen forskjeller i totalt antall timer, men balansen mellom undervisningstimer og selvstudier kan variere ganske mye.

 

Studentene ved Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB) og Fakultet for informasjonsvitenskap, matematikk og elektroteknikk (IME) opplever i størst grad at arbeidsmengden er for stor. Studentene ved HF og SVT mener derimot at arbeidsmengden er for liten. 

 

 

 

Ved NTNU har to av tre studenter ambisjoner om å ligge over snittet når det gjelder faglige prestasjoner, mens hver tiende student har lave ambisjoner. Relativt sett er IME-studentene minst ambisiøse i forhold til egne ambisjoner. 

 

Undersøkelsen viser at studentene lærer mest av egenstudier, innleveringer og øvingsoppgaver, samt uformelle samtaler med andre studenter. Også her er det store forskjeller mellom fakultetene. 

 

Forelesningene ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) får relativt dårlige tilbakemeldinger, mens AB-studentene opplever at de lærer mye av samtaler og diskusjoner med faglærerne. Studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) hevder at de lærer relativt mye gjennom innleveringer og øvingsoppgaver. 

 

Om lag hver femte student synes kompetansen deres «i liten grad» måles på en god og hensiktsmessig måte. Her kommer ikke NTNU særlig godt ut som institusjon. Studentene ved DMF kommer dårligst ut. 

 

 

 

Hver femte NTNU-student opplyser at de enten har hørt om- eller sett at medstudenter har fusket på skriftlig eksamen. Tilnærmet ingen oppgir at de selv har selv fusket. Også her er forskjellene mellom fakultetene ganske store.

 

Av de som oppgir å ha hørt om medstudenter som har fusket, er det flest ved IVT, deretter IME. DMF skårer desidert lavest, hvor kun fire prosent oppgir at de har hørt om at medstudenter har fusket på en skriftlig eksamen. 

 

Angående avskrift eller kopiering i forbindelse med øvinger og innleveringer som ikke gir karakter, oppgir seks av ti studenter at de har hørt om, observert, eller selv gjort dette. Også her er verstingene IVT-studentene, og medisinstudentene er de ærligste. Det bemerkes at disse tallene i stor grad også kan gjenspeile mengden av øvinger og innleveringer i de ulike fagmiljøene. 

 

Av de tre store breddeuniversitetene er NTNU det eneste som har stilt spørsmålene rundt fusk fra undersøkelsen. Universitetet i Bergen deltar ikke i undersøkelsen, mens Universitetet i Oslo unnlot å stille studentene spørsmål om fusk.