I Norge, er vi velsignet med et av verdens minst kompliserte søknadsprosess for opptak til høyere utdanning.
Det hadde vært veldig lettvint å kunne bruke det norske Samordna opptak også når man skal søke utdanning i utlandet, men denne prosessen vil kreve langt mer tid, energi og innsats. Ikke minst, gjelder dette når man skal søke utdanning i USA.
Men det finnes hjelp å få!
Kent Fernandez er ekspert på opptak til universiteter i USA og Storbritannia. Han er grunnlegger av Ivy Plus, et norsk selskap som tilbyr rådgivning for opptak til universiteter. Kent har mottatt søknadsopplæring ved Harvard og har 14 års erfaring på området.
Da Studievalg.no arrangerte temakveld om utdanning i USA, var Fernandez til stede for å holde foredrag om den tilsynelatende kompliserte søknadsprosessen. De fremmøtte fikk en 20 minutters innføring i hva prosessen innebærer, med mange gode råd for hvordan man skriver en vinnende søknad.
Du kan se hele foredraget i videoen øverst i saken!
Her kan du også lese Kent Fernandez’ oppsummering av de 10 viktigste tingene du må vite om søknadsprosessen for amerikanske universiteter:
1. Det er ingen faste regler
I USA, finnes det praktisk talt ingen regler for søknadsprosessen.
Hvert universitet kan velge sin egen søknadsprosess, opptaksdato, krav, osv.
2. Søknadsskjemaer
For mange år siden, utviklet et knippe private og offentlige universiteter en “Common Application”, der studenter kun trenger å fylle ut én søknad, og så kan den sendes til alle universitetene man vil søke på, som godtar "Common Application".
Nå finnes det over 500 universiteter som bruker dette systemet. Dette gjør livet enklere for søkeren.
Hvis du er interessert i å søke på en amerikansk skole, er det lurt å kontrollere om de bruker det først.
Hvis de ikke bruker dette skjemaet, må du gå til skolens hjemmeside og fylle ut skolens egne skjema.
3. Vitnemål
Dette er opplagt, universiteter vil se karakterene dine!
Det du trenger å vite er at, hvis skolen ikke tilbyr engelske versjoner eller oversettelser av vitnemål (fag og karakterer), krever mange skoler at du får dem oversatt.
Vær forberedt på dette i god tid, før du leverer søknaden din. Det er mange kvalifiserte vitnemålsoversettere på internett, som kan gjøre dette ganske billig.
4. Tester
Dette er viktig for nordmenn.
Universiteter i USA krever at søkere tar standardiserte tester, enten SAT eller ACT (du behøver ikke ta begge), som tester leseforståelse, matematiske ferdigheter, vitenskapsforståelse og skriving, mot alle andre. Det er sånn de får et godt sammenligningsgrunnlag, for vurdering av søkere fra hele USA og resten av verden.
Det er viktig å vite at nordmenn som oftest ikke er vant til å ta slike tester, så du bør forberede deg minst ett år før søknadsdatoen. Det finnes mange gratis nettsteder som hjelper deg.
I tillegg, hvis du ikke liker å ta slike tester, finnes det mange skoler som ikke krever disse testene for internasjonale studenter.
Fairtest.org har en liste over alle skolene som ikke krever disse eller tilbyr alternativer.
5. Engelsktest
Alle universiteter krever at du påviser dine engelskkunnskaper ved å enten ta en standardisert test (TOEFL eller IELTS er de vanligste) eller et engelsk IB-kurs, eller har gjennomført videregående på engelsk.
6. Søknadsbrev
Også kalt motivasjonsbrev, personal statement og personal essay. Dette er noe søkere fra hele verden stresser med. Hva skal du skrive?
Det er ikke så vanskelig som du tror.
I hovedsak, ønsker universiteter å vite hva som er din bakgrunnshistorie.
Hva er din lidenskap, dine interesser, talenter og unike erfaringer? Hva har du gjort med dem, og hva vil du gjøre med dem? Det er egentlig ikke noe mer enn det.
7. Anbefalingsbrev
Mange skoler, men langt fra alle, krever at du får en lærer og / eller rådgiver til å skrive en anbefaling for deg.
Dine lærere og rådgivere vil at du skal lykkes og ønsker å hjelpe deg i livet.
Husk på dette, hvis du synes det er ubehagelig å spørre.
8. "Extracurricular activities" (aktiviteter utenfor klasserommet)
I tillegg til SAT/ACT-tester, er dette området nordmenn sliter mest med. Men hvis du ser nøye etter, har du kanskje gjort mer enn du tror.
Musikk, sport, seminarer, foredrag, konferanser, reiser, kollokvier, klubber, kirke, osv. Disse er alle aktiviteter som viser dine lidenskaper, interesser, talenter og engasjement i verden, som universitetene vil se.
Og dette er de tingene du snakker om i søknadsbrevet.
9. Tidsfrister
Selv om det ikke er noen regler (se punkt 1 ovenfor), har de fleste universitetene i USA søknadsfrister rundt 1. januar.
Men mange er senere, ut i mars og april, og enda senere.
De fleste beslutninger blir gjort i slutten av mars, og du må bestemme hvilket universitet du vil begynne på før 1. mai.
10. Dette er gullalderen for nordmenn å søke på universiteter i USA
Det er over 4 000 høyskoler og universiteter i USA, og likevel bare 2 000 nordmenn. Det er ikke mange. Det er ikke på langt nær nok norske studenter i USA.
Du, som nordmann, er en ettertraktet student.
Dra nytte av dette, og søk på et amerikansk universitet!
Ivy Plus hjelper kunder med å forstå søknadsprosessen for alle nivåer, bachelor, master, doktor og lederprogrammer (Executive education). De hjelper også med å velge de riktige skolene, håndtere søknadsprosessen, skrive opptaksbrev, og å komme seg inn.
Ivy Plus-kunder har kommet inn på de fleste toppuniversitetene i USA og Storbritannia, inkludert Harvard, Yale, Princeton, Penn, Brown, Cornell, Berkeley, UCLA, LSE, St. Andrews, og hundrevis av andre.
(Kilde: Kent Fernandez, Ivy Plus)
