Ved semesterets bikkjekalde, knusktørre startstrek, snakker vi med Cand.polit i idrettspsykologi, Erik Aasland, om motivasjonens Hva, Hvor og Hvordan.

 

─ Kort fortalt handler motivasjon om den enkeltes ”drive”/motiver for en handling, forteller Aasland. 

 

Hvem har ikke lurt på hva som er drivkraften bak dem som dag etter dag, år etter år, går strengt forbi puben, sier nei til reprisen på Hotell Cæsar, fnyser av frotsekalasene, og setter nesen i retning svette gymsaler, ensomme lesesaler, og bakglatte skiløyper?

 

─ Vi har ulike mål for vår aktivitet og våre handlinger. Noen er ekstremt konkurranseorienterte og resultatfokuserte. De elsker å vinne! Da er seieren fornøyelse nok i seg selv. Andre igjen kan synes det er gøy å forbedre ferdighetene sine og stadig utvikle seg. De motiveres av å se stadig bedre resultater i konkurransen med seg selv. Andre igjen opplever selve aktiviteten som tilfredsstillende nok til å holde på motivasjonen. 

 

Men hvorfor er ikke jeg like motivert som denne gjengen? Hva er det som gjør at jeg havner i sofaen, mens andre er i besittelse av slik en tilsynelatende selvtilfredsstillende asketisk dyd? Aasland kan fortelle at dette henger sammen med målene man setter for seg selv, og fokuset man har på det man vil bli bedre i.

 

─ Mennesker som er veldig motiverte for noe, kjennetegnes ofte ved å ha klare mål i sikte. Av dette følger et sterkt fokus på hvordan målet skal oppnås. De ser veien mot målet klart for seg, vet akkurat hvor de skal, og hva som må til for å komme dit. 

 

─ Tror du motivasjon henger sammen med selvinnsikt? Nærmere bestemt med kunnskap om egne evners mulighet til å realisere et gitt mål? 

 

─ Ja, det tror jeg bestemt. Du har sikkert hørt hvor viktig det er å ligge i den såkalte ”flytsonen”. Det betyr at utfordringene og evnene må stå i forhold til hverandre. For å finne denne er det klart at selvinnsikt og bevissthet rundt egne evner og potensial vil være av betydning for å finne passende utfordringer. Dersom man står overfor for enkle oppgaver og utfordringer i forhold til ens evner og kompetanse, vil man raskt kjede seg og følgelig bli mindre motivert. Det ultimate er altså å finne utfordringer som i stor grad samsvarer med egne evner. Da kan man oppleve det som kalles ”flow”, hvor aktiviteten og framgangen utfyller hverandre og blir motiverende i seg selv.

     

Aasland kan fortelle om sammenhengen mellom motivasjon og suksess. Men her spiller også andre omstendigheter inn.

 

─ Det er også en rekke andre faktorer som spiller inn på mulighetene for suksess, understreker Aasland. 

Han nevner blant annet oppvekstvilkår, støtte fra foreldre, venner, lærere, trenere, økonomi, miljø og flaks, som medvirkende faktorer for å lykkes i livet.
 

 

 

 

 

Videre kan motivasjon bestå av to ulike: ytre og indre motivasjon. 

 

─ Ytre motivasjon henger ofte sammen med ønsket om å prestere for å oppnå noe mer. Dette noe kan være ros, ære eller økonomisk gevinst. Motivasjonen kommer med fokus på det som skjer etter handlingen. Jeg sier ikke at det er utelukkende negativt å benytte feedback i form av belønning, men personer som er ”avhengige” av dette vil kunne underyte dersom belønningen ikke følger. 

 

Det ser dermed ut som om man med den andre typen, indre motivasjon, har større mulighet for å holde ut i motgang. Aasland forklarer dette for oss.

 

─ Indre motivasjon henger sammen med interesse for aktiviteten i seg selv. Den ytre belønningen blir bare en ekstrabonus, opplyser han. 

 

Et godt råd synes altså å være å fokusere på verdien av aktiviteten selv. Ta som eksempel et mangeårig studium. Dersom man ene og alene motiveres av alle pengene man vil tjene som advokat ved starten på en femårig jusutdannelse, er nok motivasjonen like bunnløs som livslysten er etter fjerde uke med nudler i mai. Man kommer også tvilsomt til nordpolen på langrenn, dersom eneste mål er å komme på tv. Her kommer vi igjen inn på hva det vil si å være i ”flyt”, populært kalt ”flow”. 

 

─ Ved å oppnå optimalt samsvar mellom utfordring og evner, vil man oppleve aktiviteten som svært meningsfull. Da blir man motivert til å fortsette, forsikrer Aasland. 

 

Han nevner som eksempel en fjellklatrer som får skikkelig kick av selve opplevelsen, og følgelig ikke behøver andre lokkemidler for å nå toppen. 
 

 

 

 

Alle vil før eller siden oppleve dager hvor motivasjonen alene ikke er nok. I slike situasjoner synes selvdisiplin å være en viktig faktor for å holde frem.

 

─ Evnen til å være disiplinert i arbeidet mot målet er nødvendig for å lykkes. Men mye av selvdisiplinen vil være naturlig til stede dersom man har en klar målsetning. Vet du hvor du skal og hva som må til, vil du i større grad være motivert for å legge ned det arbeidet som kreves.

 

Som student er det utrolig hvor mye man klarer å gjøre av andre ting i påvente av inspirasjon. Aasland tror dessverre verken inspirasjon eller motivasjon er noe som kommer dalende fra oven mens man nyter en øl på puben med venner.

 

─ For å nå sitt mål må man ta saken i egne hender og være aktiv. Det er veldig viktig å være ærlig med seg selv. Forsøk så langt det er mulig å velge aktiviteter du liker og trives med, oppfordrer han.

 

Dette gjelder i valg av utdanning og jobb, så vel som i valg av idrettsaktivitet.

 

─ Sett deg noen konkrete mål, planlegg hvordan du skal nå dem, og forplikt deg til å arbeide hardt for klare det. Det skal godt gjøres å ikke oppleve noen grad av motivasjon hvis du følger dette.

 

─ Til sist: Hva tror du må til for at vi skal strekke oss enda litt lengre resultatmessig? For å klare å nå det som er avgjørende for å sprette opp et hakk på karakterstigen, for eksempel.

 

─ Resultater avhenger oftest av hardt arbeid. Så arbeid enda litt hardere. Samtidig må en nyte og sette pris på det en holder på med. Man har jo stort sett valgt det frivillig. Så ved å ha det gøy og jobbe hardt, bør mulighetene være til stede for at vi stadig strekker oss litt høyere på resultatstigen, avslutter Aasland motiverende.