– En må også vite hva en vil og hvor mye en klarer, sier veileder ved studentrådgivningen i Bergen, Berit Gaaserud (39).

 

Hver høst reiser hun på byens læresteder som er tilknyttet SiB, og holder foredrag om studieteknikk for nye og gamle studenter.

 

Hun sammenlikner ofte studenten med en idrettsutøver; han må være målbevisst, ha en plan og bevisste strategier, trene jevnt og variert og kan ikke overlate noe til tilfeldighetene.

 

– Det jeg erfarer er at studentene vet hva de skal gjøre, men kanskje ikke hvordan. Bevissthet om hvordan man studerer er viktig, sier hun.

 

 

 

Tommy Espeland (20) har brukt skippertakmetoden gjennom ungdomsskolen og videregående, men merket at det ikke var like enkelt når han begynte på universitetet i fjor. I år har han bestemt seg for å endre studieteknikk og få mer kontroll.

 

- Jeg er ikke en idealstudent. Som utpreget b-menneske er jeg ofte ikke ute av huset før halv ett. Da får jeg ikke gjort mye de dagene jeg skal på jobb. Når kvelden kommer er det vanskelig å motivere seg til å lese, men jeg jobber med saken, sier han.

Planen er å delta på samtlige forelesninger og seminarer, i tillegg til å lese jevnt slik at han kan bruke de siste ukene før eksamen på å repetere i stedet for å åpne bøkene for første gang.

 

- I det ene faget blir det mye analyse, da må jeg begynne tidlig for å få fordøyd stoffet. For meg er det ikke konsentrasjonen og forståelsen det står på, men det å klare å skape tid til å lese, forklarer han.

 

 

 

Gaaserud forklarer at en først må en godta at forståelse kommer etter hvert som man jobber med utfordringene.

 

- Her er selvdisiplinen viktig. Lær deg å gjøre litt hver dag, selv om du ikke er motivert. I forhold til motivasjon er det viktig å kjenne sin egen arbeidskapasitet så man ikke gaper over for mye og blir demotivert. Det kan være lurt å teste ut hvor lenge man orker å lese, for eksempel. Det er også motiverende å variere dagene. Å ha avtaler med andre er godt både for motivasjonen og selvdisiplinen. Planleggingen av tiden må være realistisk, igjen må en kjenne sine egne grenser for hva en faktisk kan rekke i løpet av en dag.

 

- Mange overvurderer seg selv. Planlegg det du vil klare på en dag som er midt i mellom en god og en dårlig én, og husk at livet ditt også skal få plass, råder hun.

 

Fritiden er nemlig viktig for å hente energi, og for å ha mer enn én arena i livet. Gaaserud anbefaler å ha et klart skille mellom studier og fritid, så man ikke tenker på studiene hele tiden.

 

- Da kan hverdagen lett bli grå. Ved å sette en strek vil en få mer utbytte av fritiden.

 

 

 

Konsentrasjon kan ofte være mangelvare når en først har kommet seg på lesesalen. Her anbefaler Gaaserud å ha korte, intensive leseøkter på en halvtime i stedet for å satse på å lese i ett strekk i tre timer.

 

- Det er en grunn til at forelesninger er delt opp i 45 minutter. Å se for seg dagen som oppdelt i økter er også mer motiverende. En bør begynne med å repetere det man gjorde dagen før, det fungerer som en oppvarming. Å være mentalt tilstede er selvfølgelig også viktig. Hvis du begynner å dagdrømme kan det hende du leser for sakte – øv deg da på å lese fortere. Hurtiglesing.no kan da være til god hjelp.

 

- Når det gjelder notatteknikker anbefaler jeg at man ikke forsøker å skrive ned alt foreleser sier, da mister man lett tråden. Bruk nøkkelord, forkortelser, og øv deg på å trekke ut det sentrale. Det er ofte lettere hvis man har brukt noen minutter på å skumme gjennom pensum før forelesningen begynner. Skriv heller ikke ned alt du leser, vær gnien og kritisk til hva du skriver og når du skriver, sier hun.

Internett er en god kilde til ulike lese- og notatteknikker.

 

- Jeg anbefaler for eksempel NTNUs video om studieteknikk, sier Gaaserud og påpeker at det er viktig å prøve seg fram.

 

- Alle lærer litt forskjellig, det finnes ingen A4-mal på studieteknikk.

 

 

 

Å ha kontroll over studiene vil i seg selv ofte føre til at stresset rundt eksamen blir mindre. For å minske det ytterligere er det viktig å øve, sier Gaaserud.

 

- Skal du ha skoleeksamen, øv på skrive. Det hjelper ikke å ha alt i hodet hvis du ikke klarer å formulere deg godt. Øv på å hente fram informasjon, på å lage disposisjoner. Er det muntlig bør du selvfølgelig øve deg på å snakke om faget. Lag en diskusjonsgruppe om faget, for eksempel. Ved å trene på måten du skal bli testet i har du allerede vært gjennom det før du sitter ved pulten eller venter ute i gangen, sier hun.

 

Hennes beste tips for å mestre studiene er å være åpen og stille spørsmål, kjenne etter og være ærlig med seg selv, være proaktiv og samarbeide.

 

 

På tross av sin hang til sene morgener vil Espeland jobbe med å motivere seg til å stå opp tidlig.

 

- Jeg prøver å lage avtaler med andre om å møtes på morgenen. Det er mye lettere å komme seg opp da. Det tror jeg kan fungere for mange, sier han.

 

Han anbefaler også kollokviegrupper, og å i hvert fall møte opp på alle forelesninger og seminarer.

 

- Da gjør du en innsats, og det tror jeg kan hjelpe med å dempe stress og dårlig samvittighet.