(StudentTorget.no):
Med årets oppjustering med 1900 kroner i studiestøtten fra Lånekassen gjør neppe at studenter vil få nevneverdig bedre råd dette studieåret sammenlignet med tidligere år. Spesielt når man ser at justeringen av grunnbeløpet i folketrygden gjør at norske studenter ikke har hatt dårligere kjøpekraft i forhold til resten av samfunnet på hele 38 år.
I tillegg til at mange studenter velger å ta seg en deltidsjobb, er realiteten at svært mange vil være avhengig av økonomisk hjelp fra familien. I følge en undersøkelse som Respons Analyse har foretatt for Sparebank 1, opplyser fire av ti studenter sier at de får støtte hjemmefra i studietiden:
- 40 000 studenter får mellom 500 og 1000 kroner i måneden.
- 30 000 studenter får inntil 2000 kroner i måneden.
- Én prosent av studentene får inntil 8000 kroner i måneden.
Dersom du er en av dem som kommer til å motta støtte fra foreldre eller besteforeldre, kan det være lurt å se på hvilket av de tre alternativene som vil lønne seg best for deg og dine foreldre, og eventuelt besteforeldre.
LES OGSÅ: Studentenes økonomi på historisk lavt nivå
Studiestøtte
I arveloven vil studiestøtte gå under det som kalles periodiske ytelser, og dette er det smarteste alternativet for de aller fleste. Dette er nemlig fritatt fra arveavgift og vil heller føre til redusering av studiestøtten fra Lånekassen.
Det er et krav at om at pengene skal komme periodisk, minst fire ganger i året, og skal brukes på utgifter som husleie, mat, skolepenger, transport, pensumbøker og klær. For skolepenger finnes det ingen maksgrense, men for omkostninger til livsopphold er det Lånekassens satser for lån og stipend som er utgangspunktet for hvor mye du kan motta i periodiske ytelser.
Det er svært viktig å vite at disse pengene ikke skal spares. De må brukes opp for å være fritatt fra arveavgiften. Hvis du likevel ønsker å spare penger, er det viktig at dette skal komme fra inntekter fra sommer- eller deltidsjobb, eller fra studielånet ditt.
Årlig gave
Hver av foreldrene eller besteforeldrene dine kan gi deg inntil 41 061 kroner i gave uten å måtte betale arveavgift. Dette kan både være pengegaver eller gjenstander med tilsvarende verdi. Dette kan gis i tillegg til studiestøtten som er nevnt ovenfor.
Gavebeløpet har utgangspunkt i at man beregner en årlig grense ut fra halvparten av grunnbeløpet i folketrygden (G). Gaver under en halv G trenger du ikke melde inn til skattekontoret. Ved inngangen av 2013 var G på 82 122 kroner. Siden dette ble justert i mai, må du beregne ut fra G på 85 245 kroner neste år.
LES OGSÅ: Mye penger å spare på studentrabatter!
Forskudd på arv
Hvis du skal motta større engangssummer kan dette gå under reglene om forskudd på arv. Dette kan eksempelvis være om du for penger til egenkapital hvis du skal kjøpe bolig.
Hver av foreldrene eller besteforeldrene kan gi inntil 470 000 kroner fritt for arveavgift. Dette kan være en engangssum eller fordeles i flere utbetalinger. Husk også på at gaver og forskudd på arv skal meldes til skatteetaten senest en måned etter at du har mottatt gaven.
VIKTIG: Hvis du mottar en sum, og dermed får en forme, på over 344 021 kroner (2013) kan stipendet fra Lånekassen bli gjort om til studielån. Stipendet vil reduseres med to prosent per måned av andelen av formuen som er over denne grensen.
Lån fra familie
Et alternativ til å motta pengegaver kan være å låne fra familie. Dette er eksempelvis nyttig hvis du trenger hjelp til egenkaptial når du skal kjøpe bolig. Familielån har de samme skattereglene som ordinære lån, slik at du fortsatt vil få skattefradrag for renteutgifter.
Foreldre eller besteforeldre som låner deg pengene må oppføre lånet som en fordring, slik at det kommer med i formueberegningen, og at renteinntektene blir oppført i selvangivelsen.
(Kilder: Skatteetaten.no, lanekassen.no, lovdata.no, dinepenger.no)
