(StudentTorget.no):

Det kan virke som om barne-tv-onkler og -tanter aldri har vært noe annet sted enn i barneuniverset på skjermen – i det magiske huset eller propellromskipet. Plutselig en dag bare materialiserer de seg på skjermen, plopper inn i eksistens ut av en mega-bursdagskake eller fargeballong.
 
Håneida! Stian Presthus, aktuell som programleder i Supernytt (nyhetssending for barn mellom 8 og 12) kan informere oss om at ytterst få barne-tv personligheter velger bursdagskake-alternativet, og må jobbe og studere seg dit de vil som andre voksne.
 
Hva studerer man for å bli programleder? Er barne-tv-programledere som andre studenter? Super-Stian forteller om sin studietid. 
 
 

Fjernsynsfag på Lillehammer

 
Stian begynte studiene i Trondheim, på medie- og filmvitenskap. 
 FAKTA: 

Navn: Stian Presthus

Alder: 30

Studerte: Medie- og filmvitenskap i Trondheim, og tv-produksjon ved Høgskolen i Lillehammer.

Yrke: Programleder, voiceover-skuespiller og regissør

Aktuell med: Programleder i Supernytt på NRKSuper

 

 
- Det var en ganske rolig start på tilværelsen for min del, mye kaffe, baguettespising og filmtitting. Det ble noe annet da jeg flyttet til Lillehammer og begynte å studere tv-produksjon, som jeg virkelig brant for. Det hjalp også på at studiet var krevende og egentlig ganske altoppslukende, forteller han. 
 
Høgskolen i Lillehammer har et variert tilbud av studier innenfor fjernsynsfag, både på bachelor og masternivå. Studiene er ofte veldig praksis-basert. 
 
- Vi var veldig mye ute og lagde filmer og tv-produksjoner, både små og store. Vi hadde det veldig gøy, og spesielt koselig var det når vi var ferdig etter en lang dag, la oss for eksempel si vi hadde filma en konsert. Da var det ofte mye jobb med å rigge ned alt utstyret, pakke sammen, noen måtte ofte kjøre ting opp til skolen osv. Men SÅ møttes alle og tok en øl, kosa seg, prata om alt man tenkte og hadde opplevd den dagen. Det er et ganske fint minne!
 
- Hva savner du mest med studenttilværelsen?
 
- Jeg savner det å bo på et såpass lite sted som Lillehammer, og å komme så ”tett på” folk. Jeg kommer jo fra Trondheim og bor i Oslo nå, så det blir en helt annen tilværelse. Siden hele livet på den tiden dreide seg om studiet som alle likte og var interessert i, ble man fort veldig sammensveiset, svarer Stian.
 

F*** the System 

 
Nedsiden av Super-Stians studietid var, som for så mange andre, underskudd på penger og damer. I tillegg plagdes Stian av det administrative.

 


PÅ INNSPILLING: Stian Presthus og medprogramleder i Supernytt, Tone Rekdal Sperre.

 

- Jeg husker jeg ofte ble irritert på ”systemet” (merker at jeg med en gang hørtes ut som en pønkete aksjonist med hard Oslo øst-dialekt nå). Men altså: Enkelte ting med administrasjonen og organisasjonen ved slike skoler. Typisk at man måtte gjennom fire-fem personer som sa ”nei, det har jeg ikke noe med, da må du snakke med ham/henne …” osv, før man endelig kom fram til riktig person som kunne hjelpe oss, men kun onsdager i annenhver partallsuke mellom 12.15 og 12.30. Den type ting.

Når det kommer til studievalg råder Super-Stian at man bør studere det man er mest interessert i. 
 
- Og ikke studere fordi man føler man må studere ”noe”. Studiet fører jo mest sannsynlig mot en jobb som man skal bruke mye tid av livet sitt på, og da bør det være noe man digger å gjøre, ellers får man det fort kjedelig.
 
 

- Gå på audition!

 
Ikke alle som tar fjernsynsfag vil bli programledere, men for Stian har programlederrollen alltid ligget høyt på lista. 
 
- Jeg hadde siden jeg var liten mest lyst til å bli skuespiller, og har faktisk vært heldig og fått jobbet litt som det også. Men ja, programleder lå absolutt nesten like høyt oppe på ønskelista. Lysten på å få prøve seg foran kamera var alltid til stede, så jeg passet på å mase litt om å få komme på auditions og sånn da jeg begynte i NRK. Og ja, det funka jo.
 
- Har du noen råd til de som vil opp og fram i tv-bransjen?
 
- Et råd jeg kan gi er å begynne å prøve seg fram på egen hånd, det gjorde ihvertfall jeg. Har man et kamera er det bare å begynne å leke seg og teste ut ting. Jeg begynte å lage filmer da jeg var 12 år, og føler faktisk jeg lærte mye av det. Spesielt gøy er det hvis man er flere sammen og har dette som hobby. Neste steg er å tenke litt på nøyaktig hva man kunne tenkt seg å jobbe med, ikke bare «noe med tv» eller «noe med media», og så enten finne en skole man kunne tenke seg å gå på, eller prøve å komme seg inn i bransjen ved å for eksempel være assistent på en tv- eller filmproduksjon eller lignende. Hvis drømmen er å komme seg på skjermen som programleder, er det kun én ting som gjelder: finn ut når det er audition og gå på den!
 

LES MER OM STUDIER VED HØGSKOLEN I LILLEHAMMER