Navn: Karl Sundby

Alder: 52

Utdanning: Statens Teaterskole (nå Teaterhøgskole) 1972-75.

Yrke: Skuespiller. Dramatiker. Instruktør.

 

 

Karl Sundby om studietiden

 

 

- Hvordan var studietiden?
 

Jeg begynte i august 1972 og hadde fylt 19 år i mai. Jeg minnes de første månedene som noe fremmed og uoverkommelige. Jeg lurte flere ganger på om dette var rette plassen for meg. Men så løsnet det hele og jeg ble overveldet av en intens glede over endelig å få lov til å begynne på et studio jeg lengtet etter og brente for. Vi begynte annenhver morgen med akrobatikktrening og fekting, de andre dagene med plastikktrening (bevegelse), slik at vi fikk trening hver morgen.
 

Vi arbeidet med stemmebruk, sangundervisning, drama, improvisasjon, innstudering av roller, teaterhistorie, diktundervisning og skuespillerteori. Vi forberedte en kabaret til vår første julefeiring. Det var tradisjon at første klasse lagde en kabaret. Og ved denne kabareen møtte jeg min første kone. To ganger i året hadde vi visninger av innstuderte teaterstykker, såkalte fremføringer. Disse ble faglig vurdert. Det var slik ved Statens Teaterskole den gang at du kunne bli sparket ut om du ikke oppfylte faglige eller disiplinære krav. Skoleåret var svært krevende og vi hadde lange dager. Dagen begynte klokken åtte om morgenen og holdt på til mellom sju og ni på kvelden.
 


Kravene var strenge og vi sto under konstant vurdering i alle fag. Vi var 15 elever i min klasse og jeg husker samarbeidet som tålelig bra innad i klassen. Som ellers i grupper så dannet seg selvfølgelig visse fraksjoner og enkelte ble jo også lærernes yndlinger. Dette kunne til tider skape friksjoner, men ikke av alvorlig art. Stort sett husker jeg det som en fin klasse og vi har ennå møter hvert 10. år. Hver høst og vår ble avsluttet med fremførelse av skuespill. Og til disse ble teatersjefer og andre invitert.
 

Presset var enormt, kan jeg huske. Jeg trivdes veldig godt på skolen, det kan vel også komme av at jeg hadde min kjære der. Jeg arbeidet veldig intenst og trente mye fysisk. Jeg likte godt det egenansvaret hver elev hadde. Faglig sett synes jeg at undervisningen holdt en god standard. Dette er jo ting man har reflektert mer over i ettertid, da man selv fikk et bredere erfaringsgrunnlag.
 

LES OGSÅ: Min studietid: Ronny Brede Aase

- Hva gjorde du på fritiden ved siden av skolen?
 


Fritiden gikk med til å lese mye teater. Det var et bredt litterært pensum. Og personlig var jeg inne i en filosofisk utviklingsperiode, så mye tid gikk med til å sette meg inn i det. Fritiden var veldig mye konsentrert omkring det faglige og selvfølgelig til å lære utenat dikt og roller. Jeg hadde som sagt min kjæreste som jeg hadde flyttet sammen med og vi diskuterte og arbeidet mye sammen. Jeg hadde også så vidt begynt å skrive dikt og skuespill selv, og dette opptok mye av fritiden om man syns man hadde noen. Tre år går veldig fort når man brenner for det man holder på med.

LES OGSÅ: Ine Marie Eriksen - Min Studietid


- Hva er det beste minnet du har fra studietiden?
 

Det er vel den blandingen av å arbeide med det jeg ønsket å arbeide med, samtidig med den gryende forelskelse jeg hadde. Disse to kombinert er et godt minne.
 

- Og det verste?
 

Følelsen av utilstrekkelighet som kunne være temmelig intenst i perioder. Vi ble jo utsatt for mye kritikk og denne rettet seg jo hovedsakelig mot feil og mangler.
 


- Tror du studentlivet har forandret seg siden du studerte?
 

Alt forandrer seg. Men det er vanskelig å si siden jeg ikke er involvert i disse prosessene til daglig. Dersom jeg for eksempel var lærer ville jeg da kunne ha observert miljøet. Tradisjoner vil alltid forandre fokus. Men jeg tror at hovedbasisen som går på å gi følelser til fiksjoner og fakta, selve arbeidet med dette, er det samme. Når det gjelder tidspress og ærgjerrighet så er vel disse også de samme. Det ytre miljøet vet jeg ikke så mye om.
 

LES OGSÅ: Martin Kellerman - Min Studietid

- Savner du studentlivet?
 

Mitt liv er et evig studie.