|
 Navn: Marte Ottesen
Alder: 23 år
Studiested: Blindern, Teologiske Fakultet
Utdanning: Profesjonsstudiet i Teologi.
Bakgrunn: Er nyvalgt leder for Norges Kristlige studentforbund og har lang organisasjonserfaring, særlig fra KFUK-KFUM. Har engasjert seg i Forbundet fordi organisasjonen har en spennende teologisk profil som hun kan identifisere seg med; den er samfunnsengasjert, åpen og radikal. Og det alltid er rom for både tro, tvil, undring, debatt og kritikk.
Hvordan og hvorfor ble du engasjert i Norges Kristelige Studentforbund?
Teologiske fakultet som jeg går på har tette bånd til lokalforbundet i Oslo. Først turde jeg bare dukke opp på festene, men etter hvert ble Forbundet med både messer, temamøter og sosiale samlinger et naturlig sosialt samlingspunkt.
Hvordan var veien fra medlem til leder?
Forbundet har ikke så mange medlemmer, det er ikke så mange å velge mellom for tiden..
Neida, jeg var litt aktiv i lokalforbundet i Oslo, og tulleklaget til daværende leder om at jeg ikke ble spurt om å være med på noe. Så da fikk jeg opptil flere oppgaver slengt etter meg, og kunne selvfølgelig ikke si nei. Kort sagt: Jeg engasjerte meg litt, så enda mer, ble nestleder i forrige periode, og ble nå valgt til leder av Landsmøtet.
Hvilke utfordringer har du hatt du ved å kombinere studier og lederverv?
Nå har jeg ikke hatt ledervervet så lenge enda, men også som nestleder kjente jeg på at det å ha et verv stjeler en del studietid. Som leder er det alltid noe som kan gjøres enda mer av. Det er lett å prioritere inspirerende Forbundsarbeid, framfor lesesal og studier.. Men jeg stresser ikke med å bli ferdig med å studere. Jeg har tenkt å bli prest, og tror det bare er sunt å ha samlet litt livserfaring før en tar fatt på arbeidslivet. Så om studietiden tar litt lenger tid pga et lederverv, så tror jeg absolutt at det er verdt det!
Hvordan påvirker engasjementet din studiehverdag?
Jeg har ikke vært så flink til å være 9-16 student dette semesteret, noe jeg har vært bedre til å prioritere før. Da har jeg også vært flink til å ta studiefri i helgene og på kveldstid. Men nå får jeg muligheten til å prøve ut nye studiemetoder – skippertaksmetoden er blitt varmt anbefalt! Arbeidet er uansett svært relevant for studiet: Som teologiske spørsmål, kirkepolitikk og vår store satsning for arbeid med kjønnsrettferdighet. Kjønnsrettferdighet er et begrep vi mener omfavner både feminisme, skeiv teori, homokamp og kjønnsforståelse, og er et engasjerende satsningsområde!
Hvilken nytte tror du erfaringene fra dette vervet vil ha for deg i fremtiden? Har du noen ønsker og mål?
De fleste erfaringer kan komme godt med senere, tror jeg. Det å samarbeide med et landsstyre og et arbeidsutvalg og ansettelsesprosesser for eksempel. Jeg tror nok det vil komme godt med å ha et lederverv på CV-en selv om jeg ikke har noen store karrieremål som jeg streber etter. Men organisasjonsarbeid gir absolutt mersmak!
Hva synes du er det beste med å studere?
Kombinasjonen spennende kunnskap, å møte andre studenter, ta lange kaffepauser og friheten man har til å styre dagene sine selv. For meg har også muligheten til å dra på utveksling vært en enestående erfaring!
Og det verste?
Eksamensangst og konstant dårlig råd..
Hva gjør du i fritiden din?
Hvis Forbundet kan kalles fritid, så blir det jo mye det. Ellers har jeg kjøpt meg treningskort som er blitt skremmende lite brukt til fordel for kaféturer, gåturer og andre festligheter sammen med venner.
Hvilke forventninger har du til ditt neste semester? Og hva er målet med utdannelsen din?
Forventingene til et nytt semester er alltid at jeg skal få jobbet mer, vært mer sosial og trent mer. Men hvis jeg skal være realistisk blir det nok en del Forbunds-jobbing neste semester som vil ta mye tid, men som jeg håper skal bli inspirerende og spennende. Målet med utdannelsen min er en dag å ende opp som en god og livsnær prest.
Hvor pleier du å dra ut på byen?
Jeg har ikke noe stamsted, men trives mye bedre på en hyggelig pub enn på diskotek. Og all erfaring tilsier at hvis man bare blir lenge nok, blir det som oftest festlig dansing på de bruneste puber også.
Du får velge tre mennesker, døde eller levende, til din kollokviegruppe. Hvem velger du, og hvorfor?
Som teologistudent hadde det selvfølgelig vært dumt å ikke si Jesus. Det kunne nok lettet en del arbeid og løst opp i en del innviklede diskusjoner og teorier. Så skulle jeg hatt Leonard Cohen der til å synge litt for oss og bidra med litt av sin livsvisdom. Så ville jeg hatt Dr. Sarojini Nadar fra Sør-Afrika der, som er utrolig dyktig på frigjørings- og kontekstuell teologi, og en utrolige engasjerende person. Det tror jeg ville vært en fin gruppe!
Velg en sang som beskriver din livssituasjon akkurat nå?
Akkurat nå er det lenge siden jeg har vært ordentlig hjemme, og lite er finere enn mai måned i Bergen. Så da vil jeg hedre Gustav Lorentzen å si Eg ve te Bergen.
| 
