Flere hundre tusen forbinder høsten med en tung periode preget av nedstemthet og depresjon - hvordan kommer man seg ut av det?

- For meg starter depresjonen i oktober, og slutter i månedskiftet mars/april. Jeg merker et enormt søvnbehov, jeg blir tappet for energi, følelser av håpløshet og andre negative tanker dukker opp, i tillegg til at jeg kun føler for å isolere meg. Jeg får også et søtsug som fører til trøstespising.

22 år gamle «Nora» har vært deprimert i nesten åtte år, og har til tider hatt svært negative tankemønstre. Det har resultert i at hun ikke har klart å fullføre studiene.

- Jeg har avbrutt 16 løp med tanke på skole, studier og jobb de siste fire årene. Jeg tok videregående skole som privatist, med 16 eksamener på ett skoleår. Det største problemet var å klare å stå opp om morgenen, samt å få levert oppgaver og lekser i tide. Jeg hadde verken energi eller konsentrasjon, i tillegg til at motivasjonen var borte. Jeg fikk til slutt så mye fravær at jeg ble tvunget til å slutte.


 

 

Sover opp til 20 timer i døgnet

 

Symptomer på høstdepresjon:

Energitap/trøtthet

Vanskeligheter med å stå opp om morgenen

Konsentrasjonsvansker

Isoleringstendenser

Trøstespising eller tap av matlyst

Kilde: SiT Psykososial helsetjeneste

Det finnes ingen sikre tall på hvor mange som lider av høstdepresjon, men undersøkelser tyder på at mellom fem og ti prosent av Norges befolkning lider av sykdommen. Høstdepresjon kalles på fagspråket sesongavhengig affektiv lidelse (fra engelsk Seasonal Affective Disorder (SAD)), og vil i følge sosionom Lisen Lie ved Studensamskipnaden i Trondheim (SiT) Psykososial helsetjeneste stå for endring av stemningsleie ved endring av årstid.

- Høstdepresjon vil si stemningsfall utløst av endring i årstid fra lys og varme til mørke og kulde. Symptomene melder seg som oftest gradvis i takt med at dagslyset forsvinner. Noen sliter med å takle de mørke ettermiddagene etter at vi har gått over til vintertid i midten av oktober, forteller hun.

Lie forklarer at det finnes mange faretegn på at depresjonen kan utløses, og «Nora»  har endeløst med eksempler på hvordan hun har merket at depresjonen har sneket seg inn i sinnet.

- Jeg orker ikke forholde meg til verden, og vil bare grave meg langt under dynen og bli der til våren kommer. Ofte sover jeg opp til 20 timer i døgnet, flere dager, noen ganger uker, i strekk. Jeg får også angst i form av telefonskrekk. Det er ganske sprøtt, men jeg klarer ikke tenke at «dette har jeg vært gjennom sju ganger før, det går over til våren!».


Hun forteller at noe av det vanskeligste med hele depresjonen er at det er så få mennesker som forstår hva depresjon er. Hun tror veggen av holdninger er noe av grunnen til at hun isolerer seg i den grad hun gjør i høst- og vintermånedene.

- Det hjelper svært lite å si til en deprimert person at de må tenke positivt eller at de må ta seg sammen, fordi de da føler seg enda mer utilstrekkelige enn før. Du legger byrder på en allerede overlesset sjel.

 

 10 forebyggende tiltak mot høstdepresjon:

Stå opp til samme tid hver morgen selv når du ikke har noe viktig å gjøre

Prøv å få tid til en tur ut midt på dagen mens det er mest lys

Sov ikke bort helgene, men vær mest mulig ute i dagslyset

Slutt ikke å gå på trening selv om det kjennes tungt

Vær sosial selv om du har mest lyst til å isolere deg

Dropp ikke middagen og glem ikke frukt og grønt

Prøv lysterapi, dagslyslamper kan lånes eller leies, spør fastlegen eller studenthelsetjenesten

Hvis du vet at plagene kommer tilbake hver høst kan det være lurt å investere i egen dagslyslampe. Kan kjøpes i vanlig elektrobutikk


Prøv å være oppmerksom på egne reaksjoner, på hva du reagerer positivt og negativt på og ta hensyn til dette

Hvis du er så sterkt plaget at det går ut over studiene og funksjonsevnen din, søk hjelp hos studenthelsetjenesten eller fastlegen  

Kilde: SiT Psykososial helsetjeneste

LES OGSÅ: Rusmiddelbruk blant studenter

 

 

Mange forskjellige behandlingsmetoder

 

Sosionom Lie påpeker at diagnosen depresjon angir en alvorlig sykdom som ikke bør forveksles med det å bli «deppa», slik de fleste som reagerer på skifte av årstider opplever.

For «Nora» gikk det fem år før hun fikk poliklinisk behandling, og hun anbefaler alle å søke hjelp istedenfor å bruke disiplin og egen styrke for å komme ut av depresjonen.

 

- Første steg er å forstå at du faktisk kan ha en depresjon. Hvis du merker at dette er symptomer som gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen, så søk hjelp. Ikke gå alene med det, du vil bare bli enda mer sliten og deprimert. Jeg skulle ønske at jeg hadde mottatt hjelp mye før, og ser at mye tungt og vanskelig kunne vært forebygget og lindret med samtaleterapi og antidepressive medisiner.

Foruten samtale med psykolog og antidepressiv medisinering, er lysterapi den vanligste behandlingsformen mot høstdepresjon. Det går ut på at pasienten sitter foran en boks som simulerer naturlig sollys. Man sitter i lyset opp til tre kvarter hver dag i løpet av den perioden man er deprimert. Andre behandlingsformer er aromaterapi, tilføring av D-vitamin eller en tur til sydligere strøk.


Sosionom Lie forteller at fordi mye tyder på at mangel på dagslys er hovedårsaken til høstdepresjon, har særlig lysterapi vist seg å ha god effekt mot plagene. Ved SiT Psykososial helsetjeneste lånes det hyppig ut dagslyslamper til studentene i mørketiden.

22-åringen mener det er viktig å få fram at det er lov å ha gode dager i perioden hvor man er deprimert. Det er mulig å bli frisk av depresjon, og da er det viktig å ta seg tid og kjenne på lagret overskudd.

- Depresjonen har lett for å gjøre verden svart/hvitt. Du har lov å tilføre farger når du kjenner dem komme!