Ved prestisjeskoler i utlandet er det dokumentert bruk av reseptbelagte stoffer blant studenter for å prestere bedre på eksamen. I Norge finnes ingen kartlegging av såkalt akademisk doping.
I en undersøkelse Sentio har gjennomført for studentavisen Universitas og Norsk Studentorganisasjon(NSO). Kommer det frem at ca. 3 prosent av de spurte studentene sier de har tatt enten reseptbelagte eller illegale midler for å prestere bedre på eksamen
En relativt høy andel av studenter på prestisjestudier i land som USA, England og Tyskland tar både reseptbelagte stoffer, som ADHD-medikamentet ritalin og illegale stoffer som amfetamin og kokain for å klare den enorme pensumlisten og en ressurskrevende eksamen.
I Norge finnes ingen helhetlig statistikk for akademisk doping.
LES OGSÅ: HAR DU EKSAMENSANGST? EKSPERTENS BESTE TIPS
Ikke overførbart?
– USA har en helt annen kultur enn Norge, både i høyere utdanning, og hva bruk av rusmidler angår, og da gjelder det naturligvis også kombinasjonen av disse. Vi kan ikke uten videre overføre tall fra utlandet til Norge.
Dette sier Forsker ved SIRUS Strula Nordlund i intervju med Universitas, han tror ikke at sjokktallene fra utlandet sier noe om en akademisk dopingkultur her til lands. Leder i NSO, Anne Karine Nymoen, er imidlertid opprømt over hvor lite vi vet om mørketallene.
– Det er jo skremmende at slikt overhodet forekommer. Det bør være et statlig ansvar å kartlegge både studenters rusbruk generelt og denne typen spesielt, sier Nymoen.
Ritalin mest utbredt
Leder i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) sin studenthelsetjeneste, Marit Eskeland, sier i intervju med avisen at hun er kjent med problematikken men at hun oppfatter det mer som et ønske om å bli «beroliget nå i eksamenstiden, enn å bli giret opp.»
Hun er imidlertid bekymret for bruken av ADHD-medikamentet ritalin, som kan ha en amfetamin-liknende virkning for de som ikke har diagnosen.
– Vi er kjent, både herifra og internasjonalt, med at antallet voksne som medisineres for ADHD øker, uten at antallet diagnoser nødvendigvis gjør det. Dette har nok ført med seg at det svarte markedet har økt.
NSO- lederen mener at utviklingen er på vei i feil retning.
– Dersom man må medisinere seg for å kunne gjennomføre høyere utdanning er man på vei ned en veldig farlig vei, sier Nymoen.
Eskeland har liten tro på den varige effekten av denne typen læring.
– Jeg observerer jo fra den internasjonale litteraturen at noen forskere argumenterer for at sentralstimulerende midler forbedrer eksamensprestasjoner og liknende. Jeg vil si at dette i beste fall er korttenkt. Det er lite som tyder på at denne lærdommen blir sittende særlig lenge, sier hun til avisen.
Kilde: Universitas
