|
Vi som bor i land med faste priser, synes ofte det er ubehagelig å prute og føler at vi er ”gjerrige”. Feil! Pruting er et sosialt spill som handler like mye om å bli kjent og hygge seg.
1.) Orienter deg og finn ut hvor mye varen burde koste.
Det betyr at du kanskje må sjekke på nettet før du drar (om du skal kjøpe elektronikk, for eksempel), eller du bør gå innom butikker med fastpris i landet der du er før du beveger deg til en butikk for å prute.
2.) Pruting tar tid.
Om du bare har to minutter til å slenge innom en butikk, er det ikke verdt handelen – du får ikke gjort jobben din og blir bare sur.
3.) Husk å smile.
Pruting skal være rammen rundt en hyggelig handel, og dette er kultur, ikke gjerrighet. Så smil og le, fortell litt om familien din eller spør den du pruter med om hans familie og hjemland. Du smisker ikke, men får garantert en hyggeligere pris.
4.) Du MÅ ikke handle.
Når du har sett noe fint i en butikk og spør om prisen, og kjøpmannen svarer for eksempel 500 tyrkiske lire, må du ikke prute på det. Du kan bare si åja, og ikke noe mer. Prutingen starter i det øyeblikket du nevner en annen sum, at du for eksempel synes at den ikke bør koste mer enn 200 lire. Da later han sikkert som han blir sur, men er det egentlig ikke. Så får du gjerne spørsmål om du vil ha en kopp te, og dere er i gang. Og du må faktisk ikke kjøpe varen, om du ikke blir fornøyd med prisen. Ofte får du en siste, god pris på vei ut av butikken.
5.) Hvor mye skal du prute?
Det er jo her det vanskelige begynner. For noen ganger bør prisen ned med 100 prosent, andre ganger bør du være fornøyd med å ha fått den for 30 prosent under startpris. Generelt kan man si at i land der pruting er svært utbredt, som i Egypt og Tyrkia, bør du starte din ”budgivning” minst 50 prosent under første oppgitte pris. For tepper kan du nok ta i enda mer, gjerne 20 prosent under! Du bør ende et sted mellom 30 og 40 prosent under startprisen på de fleste lokalproduserte varer, og for å få til det, må du starte langt nede. Dere ender som regel midt mellom kjøpmannens første tilbud og ditt første, lave bud. Så ta i første gang!
6.) Se an kjøpmannen.
Har du handlet der før, gir han deg ofte en lavere startpris. Ergo trenger du ikke prute så hardt. Handler du av en fijaner på Fiji trenger du ikke å prute så hardt som om du handler av en inder på Fiji. Generelt bør du alltid prute hardt med indere!
7.) Se an varene.
Lokalproduserte varer som tepper, keramikk, lærvarer, krydder, sko, antikviteter og sølvsmykker er noe av det mest lønnsomme å prute på. Det samme gjelder falske merkevarer. Butikker eller markeder med disse varene må du prute i, og du bør ende opp på minst 30 prosent under utgangsprisen. Pene butikker med ”vestlige” varer har ofte fastpris.
8.) Tommelfingerregel: Jo mer turister, jo mer pruter du.
Jeg har handlet teppe i Djerba i Tunisia som vi prutet ned fra 1200 dinarer til 340, og det var et sånn passe bra kjøp. Derimot kjøpte vi en vevd puff i kamelhår i ingenmannsland utenfor Tatouine der vi ikke fikk prutet ett øre, og det var et godt kjøp.
9.) Kjøp flere ting i samme butikk.
Dette er alltid en god taktikk, om du har penger til det og nok venner som trenger presanger.
10.) Ikke interessert i å prute?
Da kan du bestemme deg for en pris på forhånd og så spørre om prisen. Om den er høyere enn det du hadde tenkt (og det vil den nok være), kan du med én gang si at du ikke er interessert i å prute, og at du vil gi denne summen. Så kan kjøpmannen akseptere om han vil. Dog har du da gått glipp av masse god te, interessant familiesladder og en viktig kulturell begivenhet i mange, mange land.
Lykke til!
Denne artikkelen er levert av Zinetravel.no.
ZINE travel er et norsk reisemagasin med ti utgaver i året. I hvert nummer finner du fristende reisereportasjer fra hele verden, samt nyttige forbrukertips og aktuelle tema.
| 
