(StudentTorget.no):
Du bør legge stor vekt på språkføringen i stilen, fordi språket blir vurdert som en svært viktig del av stilskrivingen. Språkføringen vil vanligvis telle med en halvdel når stilen skal vurderes. Nedenfor finner du noen råd som du kan trene deg på i stilskriving.
Noen av rådene er opplagte på den måten at det kreves mer bevissthet hos skribenten enn ferdigheter:
Bruk marg
Dette kan synes som et unødvendig råd, men det stilles krav også til oppsettingen av en stil. Margen bør være tre-fire centimeter. En stil uten marg skaper et negativt inntrykk i utgangspunktet.
Skriv forståelig
Det forekommer utrolig mye slurv og uforståelig skrift i norske stiler. Gutter er verst. Mange overstrykinger og kluss med blekk og lakk gir et dårlig inntrykk. Tenk på mottakeren når du skriver! Utformingen av svaret betyr mer enn du tror !
Del stilen i avsnitt
Tenk deg at du leser en roman som er på tre hundre sider uten inndeling i avsnitt. Det vil bli litt av en påkjenning. Del derfor stoffet opp i passelig lange avsnitt. Det er to måter å dele inn i avsnitt på. Du kan enten markere avsnitt ved å bruke innrykk fra venstre marg, eller du kan bruke blank linje. Den siste er den mest vanlige i tekstbehandling (Norsk Standard 4129). Den er den typen avsnittsmarkering som er brukt her.
Tegnsetting
Vi har alle lært kommaregler, og du husker sikkert noen når du får dem repetert. Her er tre enkle:
a)
Når en bisetning kommer foran en hovedsetning, skal det markeres med komma. Eks.: "Hvis du vil ringe til meg når du kommer hjem, skal jeg fortelle deg noe interessant".
b)
Når to like setninger blir bundet sammen med "og", skal det stå komma foran "og": "Han leste brevet grundig, og så satte han seg ned og skrev et svar". Her er det to hovedsetninger som blir bundet sammen med "og", og derfor skal det stå komma foran "og".
c)
Når en relativsetning (dvs. en setning som begynner med "som") er skutt inn i en periode, skal det stå komma etter relativsetningen. Eks.: Gunnar, som eide bilen, kom og hentet den dagen etter."
Hvis relativsetningen er nødvendig for meningen i perioden, setter en bare komma etter relativsetningen: "Turister som besøker Bergen, opplever ofte at det regner der."
Merk at "som" ofte utelates når det er et objekt i relativsetningen: "Mannen du elsker, virker meget sympatisk." Komma skal likevel stå etter relativsetningen.
Anførselstegn
bruker du når du siterer deler av en tekst, eller du gjengir direkte tale. Anførselstegn brukes også for å markere noe som ikke er hva det gir seg ut for å være, etter skribentens mening: Det ble servert altfor mange "morsomme" vitser i løpet av revyen. Her mener den som skriver at vitsene slett ikke var så morsomme.
En feil som ofte blir gjort i stiler, er at elever setter upresise uttrykk, som slang- og dialektuttrykk, i anførselstegn: "Mange voksne er "bak mål" når det blir snakk om klær". Uttrykket "bak mål" er unøyaktig/upresist og passer dårlig i sammenhengen. Det hjelper ikke at stilskriveren dekker seg bak anførselstegn. Bruken av dette uttrykket i en sakprosatekst betegner et stilbrudd med sjangeren sakprosa, og det viser at eleven ikke er sikker på hva hun skulle ha satt i stedet.
Andre eksempler: "Mange unge trenger "seksualopplysning". De vet simpelthen ikke hvordan man "gjør det", og derfor tuller de mye". "Dette forslaget er "helt på jordet", og ingen bør ta det alvorlig".
Slik ukorrekt bruk av anførselstegn bør du være oppmerksom på. Den trekker karakteren ned i mange stiler som ellers har et brukbart innhold. Et enkelt råd er å la være å bruke anførselstegn unntatt når du siterer eller gjengir direkte tale.
Kolon og semikolon
Kolon (:) bruker du foran et ordrett sitat eller foran forklaringer, eksemplifiseringer og oppregninger.
Semikolon (;) er ikke et kolon, men et lite punktum. Du kan bruke det når du synes at punktum er et for sterkt pausetegn og komma for svakt. Semikolon er et tegn som nesten ikke brukes lenger, og du kan gjerne sløyfe det. Du må ikke blande sammen kolon og semikolon. De har helt forskjellig bruksområde.
Tankestrek og bindestrek
er to tegn som ser like ut. For å skille mellom tankestrek og bindestrek må vi bruke ordskiller. Tankestreken skal ha et mellomrom mellom seg og den omgivende teksten. Bindestreken har ikke mellomrom:
Tankestrek: Han var klar over - noe han nevner i brevet - at saken var vanskelig.
Bindestrek: 1990-årene, 20-årig, pc-program, 12-års-dagen.
NB! Ikke glem bindestreken i uttrykk der du utelater en del av et ord for å unngå gjentakelse: søn- og helligdager, inn- og utkjøring, for- og etterarbeid, hjerte- og karsykdommer.
Apostrof
brukes vanligvis ikke ved genitiv på norsk. Skrivemåten ROLFS´ ELEKTRO HANSENS´ BAKERI er feil. Det skal være ROLFS ELEKTRO og HANSENS BAKERI.
Kun i navn som ender på s-lyd skal du bruke apostrof:
SAS´ rutenett, Lars´nye bil, OBOS´ regnskap
Stor eller liten forbokstav
Hovedregelen er at EGENNAVN skrives med stor forbokstav.
Eksempler på egennavn: Per Olsen, Vennesla, Vest-Agder, Norge
Eksempler på fellesnavn: kvinne, mann, stat, kommune, fredag, desember.
Noen vanskelige tilfeller:
Stor eller liten forbokstav etter kolon?
Etter kolon har vi i noen tilfeller stor forbokstav, i andre liten. Hvis det som kommer etter kolon er en hel setning, begynner du med stor forbokstav.
Spørsmålet er: Bør vi satse på denne løsningen?
Hvis det som står etter kolon er et ord eller et uttrykk som ikke er en setning, begynner du med liten forbokstav:
Ta med: urinprøve, rent undertøy og toilettsaker.
Hovedregelen sier at bare det første ordet i sammensatte navn får stor forbokstav:
Sosial- og helsedepartementet, Statens pensjonskasse, Norsk rikskringkasting Vennesla videregående skole.
Noen institusjoner velger å skrive navnet sitt med stor forbokstav i alle ledd. I slike tilfeller er regelen at vi bruker den skrivemåten som institusjonen eller organisasjonen bruker selv:
Norges Bank, Norges Handelshøyskole, Kristiansand Parkeringsselskap.
Ny konsonant kaster bort dobbel konsonant
Det blir syndet mye mot denne rettskrivingsregelen. Det heter: "full" og "fullt". Her gjelder ikke regelen, fordi "fult" kan misforstås som "svært lurt". Det heter "bygge", "bygde", "en bygning", men "bygging" av et hus, "å fylle", "fylte", har "fylt", "eventuell", "eventuelt", "rasjonell", "rasjonelt", "å sikre", "å trygge", "trygt", "tøff", "tøft", "proff", "proft".
Dette skulle ikke være så vanskelig, men det blir gjort mange feil her. Legg merke til feil av denne typen i aviser og i reklametekster - du vil finne mange.
Preposisjoner
Det syndes mye, også i aviser, mot denne regelen: Det skal være avhengighetsform etter en preposisjon! Det heter: til dem som (ikke "til de som"), av dem som, for dem som osv.
Det heter: "Jeg kunne ikke komme på grunn av sykdom". Mange skriver: "Jeg kunne ikke komme på grunn av at jeg var syk". Det heter det altså ikke. Det korrekte er:
"Jeg kunne ikke komme fordi jeg var syk", eller: "Jeg kunne ikke komme på grunn av sykdom".
OG - Å
Det er viktig å skille mellom infinitivsmerket "å" og bindeordet "og". Det heter "sant å si", "vel å merke", "så å si", "begynne å skrive", "prøve å lære". Se etter i aviser, og i fjernsynsprogrammer som er tekstet. Her blir det gjort mye feil.
Hvis to handlinger skal markeres, bruker vi "og": "Hun skulle ut og kjøpe melk", men du kan skrive: "Hun skulle ut for å kjøpe melk".
Husk at infinitivsmerket "å" bare kan stå foran et verb i infinitiv. Du ser sikkert at det ikke kan skrives slik: "Når jeg sitter å leser lekser". "Mange prøver å prøver". Slike feil trekker kraftig ned, og du bør prøve å unngå dem. Husk at etter presens partisipp skal det alltid være "og". Det heter: "De ble stående og prate." De ble sittende og spise til langt på kveld".
Stilbrudd
Når du skriver bokmål, har du valget mellom såkalte radikale eller moderate former. Det er etter min mening viktig å være konsekvent. Ordlistene gir deg anledning til å bruke radikale og moderate former om hverandre, men språktonen blir best dersom du holder deg til den ene eller andre formen. Du hører sikkert at dette blir stilbrudd: "Ho mista skjorten og kastet trøya". Her burde det ha stått: "Ho mista skjorta og kasta trøya" eller: "Hun mistet skjorten og kastet trøyen".
Det er ikke det samme hvilke ord vi velger. Tenk bare på alle de ordene vi har for " å gå": "rusle, vandre, trippe, spasere, skritte ut, lange ut, feie, skvette, pile, skride" og mange andre. Tenk deg så at en elev skriver slik i en stil: "Prosesjonen labbet oppover kirkegulvet". Det vil gi en helt annen virkning enn denne: "Prosesjonen skred oppover kirkegulvet".
Poenget er at du må prøve å velge de ordene som uttrykker den meningen og den stemningen du ønsker å gjengi. Dette har med språkfølelse å gjøre, og det er noe som du kan utvikle. Vær bevisst, både når du skriver og når du leser!
Muntlig språk
hører ikke hjemme i norsk stil. Jeg vil råde deg til å være forsiktig med slang- og dialektuttrykk. Dette er ikke ment som noen nedvurdering av dialekt eller gruppespråk, men det dreier seg om estetikk. I sjangeren sakprosa hører språktonen sakprosa hjemme. Et eksempel:
I Kristiansand har det i seinere år utviklet seg en spesiell sin-genitiv. Mange sier "sykkelen han sin" i stedet for "sykkelen hans" og "boka ho si" for "boka hennes". I skrift er disse lokale uttrykksformene uheldige å bruke og du bør derfor unngå dem.
Sammensatte ord
Husk at sammensatte ord skal ikke deles opp slik vi ofte ser i reklame- og avistekster. Skriveformen arbeids løshet, tanke virksomhet, idretts hall, interesse motsetninger, trygde kontor, Gimle Hallen, altså to ord i stedet for ett. Slike feil bør være lette å rette opp. Det heter arbeidsløshet, tankevirksomhet, idrettshall, interessemotsetninger, trygdekontor og Gimlehallen.
Bruk av tid
Spesielt i litterære oppgaver kan det forekomme at eleven skifter stadig mellom bruken av presens og preteritum. Mitt råd er: BRUK PRESENS!
Selv om en roman eller en novelle kan være skrevet i fortid (preteritum), bør du skrive om innholdet i presens. Eks.: "I denne romanen møter vi en ung mann. Han bor i en storby og har vanskelig for å finne seg til rette. Han kjemper mot ensomheten ........"
Klisjeer
En klisje er et ord eller en ytring som er blitt brukt så mange ganger at den kan synes utslitt eller oppbrukt. Utsagn av typen "I dagens Norge" "Ola Dunk" og "Kari Nordmann" er eksempler på forslitt språkbruk. Klisjeene har en tendens til å komme i innledninger og avslutninger.
Unngå innledninger som "Fra tidenes morgen..." og "Helt fra Adam og Evas tid....." på samme måte som du bør unngå avslutninger av typen "Så får vi bare håpe at problemet blir løst i fremtiden" eller lignende fromme lykkeønskninger.
Banaliteter
Mye klisjebruk gir et banalt, det vil si barnslig og enkelt, til tider enfoldig, inntrykk. Ofte ser vi tendens til banaliteter i avslutningen av en stil. Elevens ønske om å bli ferdig med stilen kan være forklaringen.
Skråsikkerhet
Jeg vil advare deg mot å bruke for skråsikre formuleringer. Her er noen eksempler: "Alle mennesker er egoister". "Ungdommen tenker bare på fest". "Ingen tenker på dem som sitter i fengsler".
Å generalisere og slenge ut skråsikre meninger kan virke naivt på leseren.
"Den eldre generasjon tenker ikke på ungdommen". "De voksne har bare forakt for de unge".
Slike påstander har lite gjennomslagskraft som argumentasjon. Det virker umodent å trekke for bastante slutninger ut fra ett enkelt tilfelle.
Forkortelser
Skriv ordene helt ut. Det gjelder også begreper som osv. og dvs. Det er en tendens til å overdrive bruken av forkortelser hos mange. Rådet er å sløyfe forkortelser dersom de ikke har en funksjon i setningen. I rapporter og referater kan du bruke forkortelser, men ikke i skolestil!
Hva betyr "jenter o.l.?"
Man og en
Unngå å bruke disse upersonlige pronomene. Still deg heller spørsmålet om hvem "man" eller "en" er. Svaret på et slikt spørsmål blir det du skal bruke. Dermed blir du mer presis og direkte.
Et eller Ett
Ett er et tallord og uttales med trykk: Vi kjenner bare til ett tilfelle.
Et er artikkel og uttales uten trykk: Vi har et problem.
Det finnes tilfeller der du kan velge om du vil bruke tallordet eller artikkelen:
”Et av de største problemene er forurensingen.” Eller: ”Ett av de største problemene er forurensingen.”
Ting og saker
Slike upresise substantiv må du prøve å unngå. Spør deg selv: HVEM eller HVA er "ting"?
Variasjon
Prøv å variere språket mest mulig. I stedet for å skrive: " Mange unge som går i videregående skole, trives ikke i videregående skole. De trives best når de kan dyrke en eller annen hobby og slappe av. Det er viktig å ha en hobby og kunne slappe av når livet på videregående skole er trist og gørr. Elever i videregående skole synes det er gørr når de ikke får slappe av...."
Denne teksten er konstruert for å vise hvor fattig og ensidig språket kan bli dersom du ikke prøver å variere.
Vanlige skrivefeil
En del ord byr på problemer for mange. Et godt råd er at du selv lager ei liste over de feilene du gjør. Hvis du systematiserer dine egne feil, vil du kunne unngå å gjenta dem i fremtiden. Her er noen ord og uttrykk som ofte staves galt:
interesse, inspirere, interessant, imot, i alle fall, iallfall, i dag, i går, alltid, aldri, kanskje, sjelden, kommune, inspirasjon, initiativ, til slutt, institusjon,
misbruk, demonstrere, opinion, i-land, u-land, intelligent, konstatere, å stå overfor et problem, butikken ligger ovenfor parkeringsplassen, unntatt, unnskylde, parallell, original, ressurs, aggresjon, aggressiv, materialistisk, organisasjon, definere, definisjon, rapport, resonnere, kontrollere, religion, religiøs, karriere, profesjonell, appellere.
Sammenbinding og flyt i språket
Når vi sier at det er "flyt" i språket, mener vi at teksten er formet slik at vi leser den uten store anstrengelser. Leseren skal få en følelse av at teksten flyter i en jevn strøm, som tykk olje fra en oljekanne. Det fins mange måter å binde sammen setninger på. Å gjøre det på en enkel og naturlig måte kan være vanskelig nok, men det er mulig å trene opp evnen til å gjøre språket mer flytende. Her følger noen bindeord som kanskje kan hjelpe deg til å se variasjonsmuligheter. Disse bindeordene skal fungere som kroker som hekter sammen periodene og gir god tekstbinding:
Tilføyelse
Fortsettelse: og, også, dessuten, videre, til dette kommer, for øvrig
Forsterking: enda, til og med, faktisk, virkelig
Omformulering: det vil si, med andre ord, kort sagt
Eksempel: for eksempel, slik at
Sammenfatning: i det hele tatt, alt i alt, altså, til slutt, som konklusjon, avslutningsvis
Motsetning
Motsigelse: men, imidlertid, likevel, heller, snarere, tvert imot, derimot, isteden,
omvendt, til gjengjeld
Innrømmelse: selv om, skjønt, til tross for, trass i, på den andre siden, siden
Følge
Tidsfølge: for det første, for det andre, så, deretter, siden, dernest, endelig,
til slutt
Årsaksfølge: for, så, derfor, altså, følgelig, av den grunn, nemlig, fordi, på grunn av, siden, når, ettersom
