«Ute av Verden»
Kan man styre egne minner? Kan skam glemmes og fortrenges?
Dette er noen av spørsmålene Knausgård dveler ved i denne 560 sider lange romanen, som da den kom ut ble karakterisert ”90-årenes generasjonsroman”. «Ute av verden» er den første av Knausgårds to romaner om den ensomme og litt ustabile Henrik Vankel.
Vi befinner oss i en nordnorsk bygd på midten av 90-tallet, hvor 26 år gamle Henrik har et års lærervikariat. I løpet av året forelsker han seg og innleder et forhold til sin 13 år gamle elev; Miriam. Henrik prøver hele veien å rettferdiggjøre forholdet for seg selv, men hans voldsomme skyldfølelse driver ham etterhvert til å rømme fra Miriam, og den lille bygda. Han drar sørover, til barndomsbyen Kristiansand, hvor han ikke har vært på flere år. Kristiansand fremkaller minner, og blir for Henrik til et ubehagelig dypdykk i sin egen- og families historie. Her går boken over til å bli en slags oppvekstroman - hvor summen av episoder fra fortiden legger grunnlaget for Henriks til tider fortvilte presens. I bakgrunnen leker hele tiden en familiekonflikt leseren aldri får helt taket på, men som likevel lager en slags ramme for fortellingen
«Ute av verden» er et stilistisk mesterstykke. Den beveger seg fjærlett mellom sjangre, fortellermåter, tidsperspektiver og har samtidig noe sjeldent gjennomtenkt og fullstendig over seg. Knausgård har en unik evne til å sette fingeren på stemninger og atmosfærer som vi andre bare kan ense, men ikke forklare. Han utnytter språket til det fulle, og utfordrer romansjangeren i et ambisiøst bokprosjekt fullt av klokskap og lekenhet. Boken tar for seg alvorlige tema, som kjærlighet mellom elev og lærer, hat mellom far og sønn, skam og skamløshet; men blir aldri moraliserende.
Mest av alt er det en historie om å huske, om det å glemme og om det å fortrenge.
Som første debutant mottok Knausgård Kritikerprisen for «Ute av verden.» Faller denne boken i smak anbefales også den løst tilknyttede oppfølgerromanen fra 2004; «En tid for alt» på det aller varmeste. | 
