Anmeldelse, annullert eksamen og utestengelse opptil to semestere på alle utdanningsinstitusjoner i Norge. Lær hvorfor eksamensjuks ikke lønner seg.

Det er et sikkert vårtegn for de fleste studenter at eksamen nærmer seg faretruende, og med stort pensum og liten tid kan det være fristende å ta snarveier i form av juks i forbindelse med selve eksamen. Men disse snarveiene kan likevel bli til store omveier dersom du blir tatt i fusk - og sanksjonene er alvorlige.

Regler om fusk finnes i universitets- og høyskolelovens kapittel 4, og loven gjelder for alle universiteter og høyskoler. Loven stiller som vilkår i § 4-7 at kandidaten «har forsøkt å fuske», eller «forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket» ved avleggelsen av eksamen i vedkommende kurs.

I klartekst betyr dette fusk eller forsøk på fusk ved oppmelding til eksamen, fusk eller forsøk på fusk under selve eksamen, manipulering av besvarelsen etter avlagt eksamen, fusk ved søknad om fritak av eksamen eller fag omfattes av fuskbegrepet.

Det har ingen betydning om du faktisk fikk noe utbytte av fusket - finner eksamensvaktene en jukselapp du ennå ikke har fått noen glede av, regnes det likevel som juks etter loven. Om du har vært «grovt uaktsom» i det du jukset - hvilket betyr at du burde skjønt at det du gjorde regnes som fusk, likestilles også dette som om du har jukset med vilje.


Du slipper heller ikke unna om du har fusket og det oppdages i etterkant av at karakteren eller bedømmelsen er avgitt. Adgangen til annullering foreldes ikke, så det er det samme om fusket oppdages èn time eller ti år etter at du har avlagt din eksamen.

 

LES OGSÅ: KJENDISENE SOM JUKSET

 

 

«Den akademiske straff»

Sanksjonene er opplistet i lovens § 4-8. Her nevnes det først at eksamen, prøve eller godkjenning av kurs annulleres. Dette vil si at du som student stilles som om du ikke har gjennomført noen eksamen, og om du har mottatt stipend fra Statens Lånekasse blir dette omgjort om til lån. Videre kan du utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle norske utdanningsinstitusjoner i inntil ett år, i praksis opptil to semestere.

Tidligere leder for BIs klagenemd, Inge Unneberg, kan fortelle at dette blir omtalt som «den akademiske straff».

- Dette med utestengelse er egentlig en underlig ting, for det omfattes ikke av det formelle straffebegrepet etter straffeloven, og straffeloven inneholder heller ingen bestemmelser om straff ved eksamensfusk. Derfor har dette blitt omtalt som en akademisk straff, ved at du i praksis mister retten til å avlegge eksamen ved en norsk utdanningsinstitusjon, sier han.


Likevel må et vedtak om annullering av eksamen eller utestengelse underlegges en bevisvurdering, ikke ulik den man foretar i forbindelse med for eksempel straffesaker.

- Man må spørre om det konkrete forholdet er nok til å sette eksamensbesvarelsen til side som ugyldig, og videre eventuelt om det er nok til at en må utestenge studenten, forteller han videre.

Hver enkelt utdanningsinstitusjon har som oftest også egne regler om eksamensfusk og om hva som regnes som fusk, siden blant annet eksamensformene kan variere på landsbasis. Disse inneholder gjerne en generell bestemmelse om at ulovlig medbragte hjelpemidler som kan være egnet til å gi kandidaten et uberettiget fortrinn ved vurderingen, oppfattes som juks.

 

 

Karantenetid og politianmeldelse

Unneberg kan videre fortelle at det i dag er knyttet store utfordringer til gjennomføringen av eksamener. Ved mange utdanningsinstitusjoner gis det i dag hjemmeeksamener der studentene har tilgang på alle hjelpemidler. Dette medfører at arbeidet med å avsløre fusk kan bli omfattende.


- Siden det er billigere å avholde hjemmeeksamener der studentene delvis kan samarbeide om oppgaven, kan det gjøre grensen mellom fusk og lovlig samarbeid flytende. Her har de som utarbeider eksamensordningene store utfordringer, særlig med tanke på ressursbruk. Til tross for en generell økning i bruken av hjemmeeksamen som eksamensform den siste tiden, vil jeg ikke påstå at vi har sett noen økning i antall fuskere, sier han.

- Man skal være forsiktig med å si noe generelt, men vi ser ofte at utenlandske studenter som blir mistenkt for fusk forklarer forholdet i kulturforskjellene mellom universitetene i deres hjemland og i Norge, sier han. Det finnes en rekke forskjellige tradisjoner med hensyn til henvisninger, men det finnes neppe noe universitet i verden som synes jukselapper og plagiering er greit.

- En ny tendens er at det stadig oppdages forfalskede dokumenter ved opptaksøknader. Det ender som regel med at eventuelt opptaksvedtak annulleres, søker ilegges en karantenetid for nye søknader og en rutinemessig anmeldelse til politiet, avslutter han.



Kilde: Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), av 1. april 2004, se særlig kapittel 4. «Eksamensfusk ved universiteter og høyskoler» av Inge Unneberg, artikkel under trykking.