Hva gjør en Nevrolog

En spesialist i nevrologi forventes å kunne ta hånd om diagnostikk, medisinsk behandling og rehabilitering av pasienter med organiske sykdommer, skader, misdannelser og funksjonsforstyrrelser i det perifere og sentrale nervesystem, samt en del muskelsykdommer.

Faget nevrologi omfatter organiske sykdommer og funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet, de perifere nerver og i muskulatur.

Spesialiseringen tas mens man jobber med full lønn som lege.

Vanlige arbeidsoppgaver
Nevrologer har er en viktig oppgave med å forebygge nevrologiske lidelser, blant annet gjennom helseopplysning, samt lede rehabiliteringen av pasienter med nevrologiske lidelser. Nevrologer har også en viktig rolle når det gjelder å vurdere senfølger etter skader og sykdommer i nervesystemet. I denne sammenheng blir nevrologer hyppig brukt som sakkyndige for trygdekontor, forsikringsselskaper, Norsk Pasientskadeerstatning, advokater og rettsvesen.

Noen av de vanligste sykdomsgruppene er for eksempel epilepsi, hodepine, nevrologiske forstyrrelser, multippel sklerose, Parkinsons sykdom, demens, søvnforstyrrelser, infeksjoner og svulster i nervesystemet og muskelsykdommer. For de fleste av disse sykdommene vil nevrologen ha hovedansvar for utredning, behandling og oppfølging. For noen av sykdommene vil nevrologen spille en sentral rolle i samarbeid med andre spesialister og annet fagpersonell.


Ulike varianter av yrket / arbeidsfelt

En spesialist i nevrologi må ha en bred og solid kunnskap om nervesystemets oppbygging, funksjon og sykdommer, samt tilsvarende når det gjelder de muskelsykdommer som inngår i nevrologien. I sitt arbeid med diagnostikk og behandling må en spesialist ha konkrete ferdigheter i praktiske prosedyrer, foruten de nødvendige holdninger som fagområdet forutsetter.

I Norge arbeider de fleste nevrologer kun med voksne pasienter, mens sykdommer i nervesystemet hos barn diagnostiseres og behandles av barneleger med spesialkompetanse i barnenevrologi. En nevrolog arbeider som regel ikke med å operere i hjernen og resten av nervesystemet, det er det nevrokirurger som gjør. Psykiske lidelser er ikke en del av nevrologien, det er det psykiatere som tar seg av.

Personlige egenskaper - Nevrolog

En spesialist i nevrologi skal:

- lytte til og vise omsorg for pasienter og pårørende
- gjøre seg etiske refleksjoner og vurdering/avveiing av motstridende interesser
- lære av egne og andres erfaringer (praksisbasert forbedringsarbeid)
- ha en bevisst holdning til faglige og etiske utfordringer for nevrologi spesielt og medisinsk virksomhet generelt.


Som lege må man være interessert i mennesker. Man må ha gode kommunikasjonsevner, og man må kunne se hver pasient som et individ – slik at man kan behandle dem så objektivt som mulig.

Utdanning / kompetansekrav - Nevrolog

Alle legespesialiseringer forutsetter at du har fullført medisinstudiet og er autorisert lege i Norge.

For å få opptak til medisinstudiet, kreves det at du har generell studiekompetanse. I tillegg har dette studiet spesielle opptakskrav. Disse er:

  1. Matematikk R1 og/eller Matematikk S1+S2
  2. Fysikk 1 og Kjemi 1+2.

Etter at du er ferdig med medisinstudiet og autorisert lege, begynner du på videreutdanningen til legespesialist. Den foregår over minimum 6,5 år mens du jobber som lege. Første delen er en praksisdel med ett års praksis på sykehus og et halvt års praksis i kommunehelsetjenesten. Etter dette kan du velge en spesialisering som du fordyper deg i de neste fem årene. Dersom du ønsker å bli nevrolog, velger du spesialiseringen nevrologi.

 

Dersom du ønsker å utdanne deg til å bli , har studievalg.no oversikt over hvilke skoler som tilbyr denne utdanningen.

Studievalg.no - Se oversikten her

 

Jobbmuligheter - Nevrolog

De fleste nevrologer i Norge arbeider på nevrologiske avdelinger på sykehus, både med inneliggende pasienter, det vil si pasienter som er så syke at de trenger å ligge på sykehuset, og med polikliniske pasienter.


Det finnes minst en nevrologisk avdeling i alle landets fylker, med unntak av Finnmark. Noen nevrologer arbeider i privatpraksis utenfor sykehus. Nevrologer driver også med forskning på hjernens og det øvrige nervesystems sykdommer. Slik nevrologisk forskning foregår både klinisk, det vil si med utgangspunkt i pasienter, og som laboratorieforskning.

Det finnes også nevrologer som arbeider i habiliteringstjenesten, og på ulike rehabiliteringsinstitusjoner rundt om i landet. Alt i alt finnes det i underkant av 300 yrkesaktive nevrologer i Norge.

Ønsker du informasjon om arbeidsgivere, traineeprogrammer, internships og generelt alt om jobb og ledige stillinger innen dette yrket, besøk karrierestart.no sin temaside.

KarriereStart.no - Temaside Nevrolog

Lønnsnivå - Nevrolog

SSB har en liste over lønnsnivå i ulike sektorer. Se oversikten her.

Mer informasjon / linker

Norsk nevrologisk forening. http://www.nevrologi.no/

Den norske legeforening www.legeforeningen.no

Takk til / Kilder

Studievalg.no - Norges komplette studiesøk og skolesøk KarriereStart.no - ledige stillinger og bedriftspresentasjoner